Deir el Qamar (arabisk دير القمر, tyder «Måneklosteret») er ein landsby i sør i det sentrale Libanon, fem kilometer frå Beiteddine. Han består av steinhus med raude tak.

Deir el Qamar
دير القمر
by
SaidetetTallekirke
Land  Libanon
Guvernement Libanonfjella guvernement
Distrikt Chouf distrikt
Koordinatar 33°42′N 35°34′E / 33.700°N 35.567°E / 33.700; 35.567
Folketal 4 494 (2004)
Tidssone EET (UTC+2)
 - Sommartid EEST (UTC+3)
Retningsnummer +961
Kart
Deir el Qamar
33°42′00″N 35°34′00″E / 33.7°N 35.566666666667°E / 33.7; 35.566666666667
Wikimedia Commons: Deir al-Qamar

Historie endre

 
Torget

Frå 1500- til 1700-talet var Deir el Qamar bustad for guvernørane i Libanon. Han er òg kjend for Fakhredinemoskéen frå 1400-talet, Fakhreddinepalasset, og andre historiske palass og administrative bygg. Deir el Qamar-synagoga frå 1600-talet ligg òg i landsbyen, men er lukka for ålmenta. Ein gong var byen senteret for libanesisk litteratur. Han var den første landsbyen i Libanon som hade ein kommune i 1864 og han er fødestaden til mange kjende folk, som kunstnarar, forfattarar og politikarar. Han var hovudstaden i det drusiske kansimatet Libanon (1840-1860).

Deir El Qamar er ein libanesisk by kjend som hovudstaden for emirane. Frå palassa her vart Libanon styrt frå 1500- til 1700-talet. Folk av alle religiøse bakgrunnar levde i fred, og derfor finst det både moské, synagoge og kyrkjer i byen. I 1860 vart Deir El Qamar øydelagd i ein konflikt mellom drusarar og kristne, då byen vart sett i brann. Den franske keisaren Napoleon sendte sju tusen soldatar for å opprette orden og forsvare dei kristne. Dei døde vart gravlade utafor Saydet El Talle-kyrkja (vår frue av åsen). Seinare vart leivningane, av innbyggjarane kalla «martyrane av Deir El Qamar», flytta inn i kyrkja.

I dag er 85 % av innbyggjarane maronittar, og 14 % er gresk-katolikkar.

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre