Den første rock and roll-songen

Det er mange kandidatar til kva song som kan kallast den første rock and roll-songen og det er omdiskutert om det i det heile tatt finst ein slik song. Som alle former for musikk har har rock and roll mange og djupe røter, men det er klart at rock and roll utvikla seg i perioden mellom 1916 – då orda «rockin' and rollin'» første gong vart høyrt på plate - og 1956, då «rock and roll» hadde vorte ein internasjonal musikksjanger og eit samfunnsmessig fenomen.

Opphav til rock and roll endre

For meir om dette emnet, sjå rock and roll.

Musikalsk og samfunnsmessig oppstod rock and roll i USA seint i 1940-åra og tidleg i 1950-åra. På denne tida vart det gjort mange blandingar mellom country (hovudsakleg spelt og høyrt på av kvite folk), western swing og rhythm and blues, som igjen bestod av fleire sjangrar (som t.d. jump blues, Chicagoblues og doo-wop) og som hovudakleg vart spelt av og høyrt på av svarte folk. Desse musikalske blandingane på tvers av sjangergrensene kom mellom anna av dei delte opplevingane under den andre verdskrigen, at musikken vart spreidd på radio og auka platesal. Fleire plater frå denne tida er ofte omtalt som «den første rock 'n' roll-plata». Av desse finn ein:

Det er derimot mange andre kandidatar, og mange trådar som til saman førte fram til rock and roll kan sporast tilbake til tidlegare plater. Boka What was the first rock'n'roll record av Jim Dawson og Steve Propes[2] diskuterer 50 mogeleg songar, frå Illinois Jacquet sin «Blues, Part 2» (1944) til Elvis Presley sin «Heartbreak Hotel» (1956), utan at dei kjem fram til ein endeleg konklusjon.

I 2004 oppstod ein debatt mellom Elvis sine tilhengjarar, samt mange i musikkindustrien, som hevda at «That's All Right Mama» var den første rock and roll-songen, og dei som hevda at Bill Haley sin «Rock Around the Clock» var den første. Begge desse hadde 50-årsjubileum dette året. Musikkmagasinet Rolling Stone tok det kontroversielle valet å utrope Elvis sin song til den første rock and roll-innspelinga.

Elvis sjølv ville derimot ikkje vore eining. I boka si Race, Rock and Elvis siterer Michael T. Bertrand han på dette emnet:

« Mange menneske meiner at eg starta denne industrien, men rock 'n' roll var her lenge før meg. Ingen kan synge slik musikk som farga folk. La oss innsjå det, eg kan ikkje synge slik som Fats Domino kan. Det veit eg. »

Mogelege kandidatar til «den første rock and roll-plata» endre

Songane i lista under er med anten på grunn av tekstinnhaldet, medan andre er med på grunn av melodiske, harmoniske eller rytmiske faktorar som gjer at dei kan verte rekna som ein rock 'n' roll-song. Lista inneheld ikkje berre musikk frå tidleg i 1950-åra, men òg songar som var forgjengarar til songar som vart kjend som rock and roll.

1910-åra endre

1916 endre

  • Første gongen uttrykket «rocking and rolling» vart spelt inn på late ser ut til å ha vore Little Wonder Records # 339, «The Camp Meeting Jubilee» av ein ukjend mannleg vokalkvartett.[1][3] Denne songen har tekstlinja «We've been rockin' an' rolling in your arms / Rockin' and rolling in your arms / In the arms of Moses.» Men innhaldet er her tydeleg religiøst og ikkje verdsleg.

1920-åra endre

1922 endre

  • «My Man Rocks Me (With One Steady Roll)» av Trixie Smith. Sjølv om han vart spelt med etterslag og var ein av dei første «around the clock»-tekstane, var dette ein saktegåande blues i moll, og var ikkje rock and roll slik ein ser på sjangeren i dag. Tittelen viser derimot til den opphavlege seksuelle tydinga av orda rock og roll[4].

1927 endre

1928 endre

  • «It's Tight Like That» av Tampa Red med pianist Georgia Tom (Thomas A. Dorsey) var ei populær, tidleg hokum-plate, som kombinerte slibrig landleg humor med sofistikerte musikalske teknikkar. Med Chicago Five vart seinare Tampa Red seinare ein pioner innan «Bluebird»-sounden, medan Dorsey vart «gospelmusikken sin far».
  • «Pine Top's Boogie Woogie» av Clarence «Pinetop» Smith var ein av dei første boogie-woogie-innspelingane og den første som hadde den klassiske rock and roll-referansen til «the girl with the red dress on» som vart fortalt «not move a peg» før ho kunne «shake that thing» og «mess around». Smith sin melodi kom igjen frå Jimmy Blythe sin «Jimmy's Blues» frå 1925.[6].

1930-åra endre

1932 endre

1936 endre

  • «Skippy Whippy» og «Hittin' The Bottle Stomp» av The Mississippi Jook Band var to særs rytmiske instrumentale innspelinga av ein trio på gitar, piano og tamburin, og hadde dei vorte spelt inn to tiår seinare med full forsterking hadde dei truleg vorte rekna som rock and roll[8].
  • «Oh! Red» av The Harlem Hamfats var ein hitsingel av ei lita gruppe av jazz- og bluesmusikarar samla saman av J. Mayo Williams for at dei skulle lage ei suksessfull danseplate. Dei vart sett på som noko nytt då dei kom og formatet fekk stor innverknad. Fleire av innspelingane til gruppa hadde mange referansar til sex og dop.[9].
  • «I Believe I'll Dust My Broom», «Crossroad Blues» og andre innspelingar av Robert Johnson. Sjølv om han ikkje var særleg suksessrik på denne tida påverka han direkte utviklinga av chicagoblues og då han vart gjeve ut på ny i 1960-åra hadde han stor innverknad på rockemusikarar på denne tida.

1937 endre

1938 endre

1939 endre

Waves on the ocean, waves in the sea,
But that gal of mine rolls just right for me
Rockin' rollin' mama, I love the way you rock and roll
You ease my troubled mind and pacify my weary soul[13].

1940-åra endre

1940 endre

  • «Boogie Woogie Bugle Boy» av The Andrews Sisters inneheld mange element seinare nytta i rock and roll. Dette er det beste dømet til gruppa, men dei hadde òg andre innspelingar som «Beat Me Daddy Eight to the Bar».[14]Begge desse vart skrive av sam person, Don Raye.

1942 endre

1943 endre

  • «The Joint is Really Jumpin' at Carnegie Hall» av Judy Garland og Jose Iturbi i filmen Thousands Cheer er ikkje ber kjend for boogie-woogie-arrangementet men for tekstlinja «when they start to rock» som nyttar ordet «rock» i musikalsk meining, og ikkje som eit fleirtydig ord for sex. Garland var derimot langt frå den første som nytta ordet «rocking» i musikalsk meining på film. I 1938 song Gertrude Niesen songen «Rockin' The Town» i filmen Start Cheering og The Boswell Sisters fem år før det igjen i Transatlantic Merry-Go-Round med «Rock and Roll» (men merk at i Boswell-songen er det bølgjene som fører til «rocking and rolling» og det er ikkje ein seksuell referanse.)

1944 endre

  • «Straighten Up and Fly Right» av the Nat King Cole Trio inneheld ikkje så mykje rock, men var ein populær hit med tekstar frå ei afroamarikansk soge, som kan minne om Bo Diddley, men utan den tunge rytmen.[17][11].
  • «I Wonder» av Cecil Gant, ein tidleg afroamerikansk balladeframføring som blei mykje omtyky[11].

1945 endre

  • «The Honeydripper» av Joe Liggins, som blanda boogie-woogie-piano, jazz, og eit riff frå folkesongen «Shortnin' Bread» til ein dansesong som toppa R&B-lista i 18 veker.[2].

1946 endre

1947 endre

  • «Move It On Over» av Hank Williams, som nyttar same melodi som Jim Jackson sin «Kansas City Blues» frå 1927 og som igjen vart nytta i «Rock Around The Clock».
  • «Oakie Boogie» av Jack Guthrie, ein Western swing country boogie.
  • «Good Rocking Tonight» i to versjonar av Roy Brown og Wynonie Harris, begge svarte artistar. Brown sin orignale versjon er ein jump blues som parodierar gospelmusikk, og for første gong vert «rocking» nytta som eit fleirtydig uttrykk for dansing og sex. Harris sin versjon var mykje meir upbeat og rytmisk og nærare rock and roll, og førte til mange bluessongar som fekk ordet «rocking» i tittelen.[11][2]. Seinare vart han innspelt av Elvis Presley i ei energisk utgåve, samt ein mindre energisk utgåve av Pat Boone.
  • «We're Gonna Rock, We're Gonna Roll» av Wild Bill Moore, den første suksessrike plata med «tutande» saksofon, der tittelen vert ropt i bakgrunnen.[2].

1948 endre

  • «Chicken Shack Boogie» av Amos Milburn, ein pianobasert boogie med referansar til alkohol og dansing til langt på natt, som vart ein stor hit.[11]
  • «Guitar Boogie» av Arthur «Guitar Boogie» Smith, opphavleg spelt inn i 1945. Den første boogie woogie-songen spelt inn på elektrisk gitar, og som var veldig inspirerande for seinare gitaristar[2][11].

1949 endre

  • «Drinkin' Wine Spo-Dee-O-Dee» av Stick McGhee and his Buddies, ein tidleg «party»-song som seinare vart spelt inn av Jerry Lee Lewis[2].
  • «Rock And Roll» av Wild Bill Moore, eigentleg spelt inn året før. Ein rockande boogie der Moore repeterer «Were going to rock and roll, we're going to roll and rock» gjennom heile songen og endar med linja «Look out mamma going to do the rock and roll».[18]
  • Ein variant av Bill Moore-songen var «Rock and Roll Blues» av Erline 'Rock and Roll' Harris, ein kvinneleg songar, med teksten «I'll turn out the lights, we'll rock and roll all night»[19]
  • «We're Gonna Rock this Joint Tonight», òg kjend som «Rock the Joint», først spelt inn av Jimmy Preston, og vert ofte rekna som ein ein prototype rock and roll-song[2]. Han vart spelt inn i 1951 av Jimmy Cavallo og i 1952 av Bill Haley and the Saddlemen; Marshall Lytle, bassist for Comets, hevdar at dette var ein av songane som inspirerte Alan Freed til å kalla musikken han spelte for «rock and roll».
  • «Saturday Night Fish Fry» av Louis Jordan and his Tympany Five var ein stor og sentral hit. Songen fortel soga om ein fiskerestaurant i New Orleans fish fry som må legge ned etter eit politiraid, og som har refrenget «It was rocking»[2].
  • «The Fat Man» av Fats Domino, med Fats på wah-wah trumpet var den første av hans 35 Topp 40-songar. Det pågåande etterslaget i rytmeseksjonen dominerer. SOngen er basert på «Junker's Blues» av Willie «Drive'em Down» Hall[2].
  • «Rock Awhile» av Goree Carter vart spelt inn på Freedom Recrods i Houston, Texas. Carter hadde Chuck Berry-liknande gitar før Berry sjølv byrja å spele inn musikk.[20][21] Gitarriffet oppstod derimot fleire år tidlegare med T-Bone Walker.
  • «Rag Mop» av Johnnie Lee Wills og Deacon Anderson er ein sentral song med tekst som berre repeterte tittelen. Songen er meir kjend i ei innspeling av Ames Brothers i 1950.

1950-åra endre

1950 endre

1951 endre

  • «How High The Moon» av Les Paul og Mary Ford (spelt inn 4. januar 1951), vart den første store hitten som nytta elektroniske effektar som overdubbing, og var ein av dei første songane med ein elektrisk gitarsolo.[2].
  • «Rocket 88» (spelt inn 5. mars 1951) av Jackie Brenston and his Delta Cats (eigentleg Ike Turner and the Kings of Rhythm), og same året spelt inn på nytt av Bill Haley and the Saddlemen. Begge versjonane av denne songen er fleire gonger vorte kalla den aller første rock and roll-innspelinga. Brenston sin song hadde stor innverknad på grunn av stilen og teksten, og gjorde at Sun Records vart oppretta. Haley sin versjon var ein av dei første kvite innspelingane av ein R&B-hit og danna grunnlaget for den vidare karrieren hans.[2][11].
  • «Boogie Woogie Blues» spelt inn i New York i mai 1951 av Charlie Graci. Seinare la han til ein «e» på slutten av namnet og i 1957 selde orignalversjonanen hans meir enn to millionar eksemplar.

1952 endre

1953 endre

  • «Crazy Man, Crazy» av Bill Haley and his Comets (spelt inn i april 1953) var den første av innspelingane hans som gjekk inn på Billboardlista. Songen var ein orignal og Haley fortalte seinare at han hadde høyrt uttrykket på ein skuledans der bandet hans spelte.[11].

1954 endre

  • «Shake, Rattle and Roll» av Big Joe Turner (spelt inn 15. februar 1954) og seinare spelt inn på ny av Bill Haley and his Comets. Turner sin versjon gjekk til topps på R&B-lista i juni 1954. Halye sin vesjon som har heilt anna tekst og arrangement var den første internasjonale rock and roll-hitten, og kom faktisk før «Rock Around the Clock», sjølv om sistnemnde vart spelt inn tidlegare. Elvis Presley si utgåve frå 1956 kombinerte Haley sitt arrangement med Turner sin tekst, men han vart ikkje noko stor hit.[2].
  • «Sh-Boom» av The Chords (spelt inn 15. mars 1954), og The Crew-cuts. I dette tilfelle hadde sistnemnde berre ein bleik kopi. Songen vert rekna som ein sentral doo-wop-song.[2].
  • «Rock Around the Clock» av Bill Haley and his Comets (spelt inn 12. april 1954) var den første rock and roll-songen som gjekk til topps på salslista i USA. Songen har ofte fått æra for å spreie rock til dei store massane, i det minste til tenåringane. Han selde først relativt dårleg, men etter at Haley hadde suksess med to andre innspelingar, «Shake Rattle and Roll» og «Dim, Dim The Lights» og filmen vart nytta som opningssong i filmen Blackboard Jungle vart han særs populær.[2].
  • «That's All Right (Mama)» av Elvis Presley (spelt inn i juli 1954). Ei utgåve av av denne Arthur Crudup-songen var Elvis sin første singel. På B-sida var ein tilsvarande rockeversjon av Bill Monroe sin bluegrass-song «Blue Moon Of Kentucky», og vert av mange rekna som den første rock and roll-songen.[2].

1955 endre

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 arkivkopi, arkivert frå originalen 27. september 2007, henta 12. september 2008 
  2. 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 2,13 2,14 2,15 2,16 2,17 2,18 2,19 2,20 2,21 2,22 2,23 2,24 Jim Dawson and Steve Propes, What Was The First Rock'n'Roll Record, 1992, ISBN 0-571-12939-0
  3. Little Wonder Records, Bubble Books, Emerson, Victor, Harper, Columbia, Waterson, Berlin and Snyder
  4. Trixie Smith
  5. Trail of the Hellhound: Jim Jackson
  6. 6,0 6,1 6,2 Peter J. Silvester, A Left Hand Like God : a history of boogie-woogie piano (1989), ISBN 0-306-80359-3.
  7. allmusic Washboard Rhythm Kings
  8. Blind Roosevelt Graves and Brother
  9. Plateomslaget til Let's Get Drunk And Truck, Fabulous FABCD 253, 2003
  10. Bob Wills
  11. 11,00 11,01 11,02 11,03 11,04 11,05 11,06 11,07 11,08 11,09 11,10 11,11 Nick Tosches, Unsung Heroes Of Rock'n'Roll, 1991, ISBN 0-436-53203-4
  12. Big Joe Turner Tribute, arkivert frå originalen 15. desember 2007, henta 12. september 2008 
  13. The Straight Dope: Who invented the term "rock 'n' roll"?, arkivert frå originalen 29. august 2008, henta 12. september 2008 
  14. The Andrews Sisters Bio
  15. Biography: John Lee Williamson
  16. "Sister Rosetta" Tharpe (1915-1973) - Encyclopedia of Arkansas
  17. NPR's Jazz Profiles: Nat "King" Cole
  18. arkivkopi, arkivert frå originalen 27. januar 2008, henta 12. september 2008 
  19. Erline Harris
  20. http://www.hyzercreek.com/hoyhoy/goree.htm[daud lenkje]
  21. Texas Musicians Museum, arkivert frå originalen 15. august 2019, henta 12. september 2008 

Bakgrunnsstoff endre