Eisaku Satō

japansk politikar

Eisaku Satō (27. mars 19013. juni 1975) var ein japansk politikar og nobelprisvinnar.

Eisaku Satō

Fødd27. mars 1901
Tabuse
Død3. juni 1975 (74 år)
Statsborgar avJapan
Yrkepolitikar
InstitusjonarMinistry of Railways
Utdanna vedTōkyō Daigaku Hōgaku Seijigaku Kenkyūka
Fifth High School
Yamaguchi Prefectural Yamaguchi High School
MorShigeyo Satō
FarHidesuke Satō
EktefelleHiroko Satō
BarnSatō Shinji
MedlemShuzan bestyrelse
Alle verv
  • medlem av Representantenes hus i Japan (1949–1975)
  • Minister of Construction (1952–1953)
  • Chief Cabinet Secretary (1948–1949)
  • Japans statsminister (1964–1967)
  • Japans statsminister (1967–1970)
  • Japans statsminister (1970–1972) Sjå dette på Wikidata

Tidleg liv endre

Eisaku Sato voks opp i prefekturet Yamaguchi, heilt sør på øya Honshu i Japan. Han studerte ved Universitetet i Tokyo, og vart etter kvart politikar for det liberale partiet i Japan. Han heldt så fram i det liberaldemokratiske partiet etter at det liberale fusjonerte med det demokratiske partiet. Han arbeidde seg oppover i politikken, og var ein av ministrane som hadde ansvar for Sommar-OL 1964 i Tokyo.

Statsminister endre

I 1964 etterfølgde Satō Hayato Ikeda som statsminister grunna Ikeda si dårlege helse. Satō vart gjenvald i 1967 og endå ein gong i 1970. Då han gjekk av i 1972 hadde han sete i tre periodar, nærmare åtte år. Satō var ein populær statsminister på grunn av Japan sin blømande økonomi. I utanrikspolitikken, der han veksla mellom å samarbeida med USA og Kina, vart det meir bylgjer. Satō støtta samarbeids- og tryggingsavtalen mellom Japan og USA, noko som førte til mange valdsame protestar i Japan, særleg blant studentane. Satō valde deretter å stengja Universitetet i Tokyo eitt år i 1969. Då han gav seg i 1972, vart han etterfølgd av Kakuei Tanaka.

Nobels fredspris endre

I 1974 vann Eisaku Satō Nobels fredspris. Prisen vart delt med iren Sean MacBride. Satō vart med dette den fyrste asiaten som vann fredsprisen, og han er så langt den einaste frå Japan som har vunne prisen.

Kjelder endre