Gallia er ein for det meste historisk region i Europa. Gallia vart utgjort av Frankrike, Belgia, dei vestlege delane av Sveits og delar av Nederland og Tyskland. Innbyggjarane, gallarane, var eit keltisk folk som tala forskjellige galliske talemål.

Kart over Gallia, med grenser frå år 58 fvt.

Romersk Gallia endre

I 390 f.Kr. plyndra gallarane Roma, og i meir enn tre hundre år var dei sterkare enn romarane. Det var først i åra 5851 f.Kr. at Julius Cæsar slo dei og erobra Gallia. Området vart delt i fleire provinsar. Gallia Cisalpīna – Gallia på denne sida av Alpane, hitanfor Alpane - svara i romersk tid til Nord-Italia, landet kring elva Po, som i gamal tid var busett av keltarar. Motsett svara Gallia trānsalpīna - Gallia på hi sida av Alpane - til landet mellom Pyreneane, Alpane og Rhinen. Elva Rubicon markerte grensa mellom den romerske provinsen Gallia Cisalpina i nord og det romerske kjerneområdet i sør.

Vandalar, alanarar og suebiearar kryssa Rhinen og invaderte Gallia den 31. desember 406. I ettertid markerer dette byrjinga til slutten på det romerske styret. Styret tok slutt då guvernøren Syagrius vart slegen av frankarane i år 486.

  Denne historieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.