Jahn Otto Johansen

Jahn Otto Johansen (3. mai 1934–1. januar 2018) var ein norsk journalist, forfattar og mediepersonlegdom.

Jahn Otto Johansen
Foto: Nina Aldin Thune
Statsborgarskap	Noreg
Fødd	3. mai 1934 Porsgrunn
Død	1. januar 2018 (83 år)
Yrke	Journalist og forfattar
Språk	norsk
Ektefelle	Siv Kirsten Krützen Anderson
Jahn Otto Johansen på Commons

Utdanning

Johansen tok artium ved Porsgrunn gymnas i 1953 der han var ein framståande medlem av Kristelig Skolelag. Han studerte deretter ved Universitetet i Oslo der han tok mellom anna geografi og etnografi. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og var sidan Rockefeller-fellow (1961-62) med studium av sovjetiske og aust-europeiske tilhøve i Warszawa, Moskva og USA.

Journalist

Den journalistiske karrieren hans starta med jobb som frilansjournalist i Porsgrunns Dagblad i 1949 (han jobba også for Skiensavisa Varden mens han studerte i Oslo). Han begynte på ein lang karriere som utanrikskorrespondent i 1956, fyrst for Morgenposten. Han har også vore med i redaksjonane til tidsskrifta Credo og Epoke, samt vore redaktør av universitetsavisa Universitas.

Han begynte å jobbe som utanrikssjef i NRK Dagsrevyen i 1966 fram til han blei Moskva-korrespondent frå 1975 og fram til 1977. I 1977 kom han tilbake til Noreg for å overta stillinga som sjefredaktør i Dagbladet, ei stilling han hadde fram til 1984. Han overtok etter Anton Blom som NRKs Washington-korrespondent (1985-1990), og var deretter utanriksredaktør i nyhenderedaksjonen i fjernsynet fram til han overtok som Berlin-korrespondent frå 1995 til 2000. Johansen er i tillegg til evna si til utanrikspolitiske analysar kanskje spesielt kjend for evna si til å få den «vanlege» mannen og kvinna i tale for å gje et grasrotperspektiv på dei landa der han var korrespondent.

Akademisk karriere

Johansen har undervist på eit seminar ved The American University i Washington D.C. og førelese på Forsvarets Høgskule og Den norske atlanterhavkomités lektorkurs sidan 1975.

Jahn Otto Johansen har førelese ved desse høgre lærestadene: St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford; Universitetet i Washington i Seattle; Pacific Lutheran University i Tacoma; University of Minnesota i Minneapolis og Den amerikanske diplomathøgskulen i Washington D.C..

I 2003 var Johansen Fritt Ord-professor ved Insititutt for Medier og Kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Johansen er òg ein mykje nytta føredragshaldar for norsk finans, bankar og næringsliv og held dessutan jamt kåseri på kulturturistturar til Berlin, St. Petersburg og Praha.

Forfattar

Johansen debuterte i 1960 med heftet Gomulkas Polen. Han har skrive eit sekstital bøker om Midtausten, jødisk kultur, antisemittisme, sigøynarane, USA, Kina, Finland, Sovjetunionen/Russland, Sentral- og Aust-Europa, om norske og internasjonale kunstnarar og om sjømatkultur og debattbøker om media.

Bøkene hans er omsette til finsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, tsjekkisk og serbo-kroatisk.

50 av førelesningane for Atlanterhavskomiteen er utgjevne i komiteens skriftserie frå 1975 og fram til i dag.

Mediepersonlegdom

Då Dagbladet i 1991 offentleggjorde ei meiningsmåling over kven nordmenner hadde mest tillit til, trona Johansen på toppen. Han har blitt skildra som den suverent mest intervjua journalisten i Noreg.

Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar.

Jahn Otto Johansen har opp gjennom den epokelange eksponeringa si i norske medium utvikla eit sett med roller han framstår i: Den fyrste som den kunnskapsrike, nøytrale kommenterande nyhendejournalisten i TV og radio. Dernest som personleg engasjert, medfølande eg-person i bøkene sine, og til sist som den frodige levemannen i talrike portrettintervju i aviser og vekeblad.

Han hadde oppveksten sin i pinserørsla, men i godt vaksen alder har han konvertert til Den katolske kyrkja.

Bibliografi

• Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi Aschehoug (1960) (Omsett av Jahn Otto Johansen)
• Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959 (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI))
• Polen mellom øst og vest, Aschehoug (1962)
• Ti år uten Stalin, Nasjonalforlaget (1963) (Skriven i lag med Halfdan Hegtun)
• Rapport fra Sovjet, Aschehoug (1963)
• Moskva-Peking: Den nye kalde krigen, Aschehoug (1964) (Skriven av Edward Crankshaw, tillegg av Jahn Otto Johansen).
• Øst-Europa i forvandling, Aschehoug (1965)
• The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall, NUPI (1965) (Skriven i lag med Karin Stoltenberg og Joan M. Torgersen).
• Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess, Pax (1967)
• Sovjetunionen gjennom 50 år (red.), Tiden Norsk Forlag (1967)
• Tsjekkoslovakias skjebnetime, Cappelen (1968)
• Hva vil Sovjet? Sovetisk utenrikspolitikk i perspektiv, Cappelen (1969)
• TV - makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk, Cappelen (1970)
• Møte med Kina, Cappelen (1972)
• Hvor går Jugoslavia?, Cappelen (1973)
• Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen, Cappelen (1974)
• Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf, Cappelen (1975)
• Hos oss i Moskva, Cappelen (1976)
• Sovjet er ikke bare Moskva, Cappelen (1977)
• Russisk nærkontakt, Cappelen (1978)
• Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen) (1978)
• Når Kina våkner, Cappelen (1979)
• Kinas utenrikspolitikk, Oktober (1979) (Skriven i lag med Erik Solheim og Sigurd Allern).
• Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
• Romania: En artikkelsamling (red.), Tiden Norsk Forlag (1980) (Skriven i lag med Jardar Seim).
• Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk, Cappelen (1980)
• Min jiddische mamma, Cappelen (1980)
• Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv, Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
• Det polske drama, Cappelen (1981)
• Ludvig Eikaas, Stenersen (1981)
• Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske, Tiden Norsk Forlag(1981)(Skriven i lag med Birgit Gjernes og Reidar Hirsti).
• Min jødiske reise, Cappelen (1982)
• Gunnar S. Gundersen, Stenersen (1982)
• Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen (red.), Aschehoug (1982)
• Øst-Europa etter Polen, Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
• Min jødiske krig, Cappelen (1983)
• Finland: Det muliges kunst, Cappelen (1983)
• Det hendte også her, Cappelen (1984)
• Ustasja, Cappelen (1984)
• Øst-Europa og det tyske spørsmål, Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
• Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred, Cappelen (1985) (Skriven i lag med Arne Fjørtoft og Thor Heyerdahl).
• Russland, Russland, Cappelen (1985)
• Anti-semittismens spøkelse, Ansgar (1985)
• Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi?, Universitetsforlaget (1985)
• Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap?, Cappelen (1986)
• Inn i Amerika, Cappelen (1987)
• Også dette er Amerika, Cappelen (1988)
• Sigøynernes Holocaust, Cappelen (1989)
• Amerika rundt, Cappelen (1989)
• Vandringer med Kåre Tveter, Stenersen (1990)
• Amerika fra hav til hav, Cappelen (1990)
• Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa, Aschehoug (1991)
• Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media, Aschehoug (1991)
• Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap, Hjarrand (1992)
• Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren, Den norske bokklubben (1992)
• Johs. Rian, Grøndahl Dreyer (1994) (Skriven saman med Gunnar Groven og Magne Malmanger).
• Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst, Aschehoug (1995)
• Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa, Aschehoug (1995)
• Lutefisk. Tradisjon - Tilbredning - Tilbehør, Teknologisk forlag (1997)
• Reisebrev fra det andre Tyskland, Aschehoug(1997)
• Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest, Aschehoug (1998)
• Praha, Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
• Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball Stiftelsen Peer GYnt (1999) (Skriven i lag med Eyvind Solås)
• Berlin, Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
• I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (1999)
• Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2000)
• Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden, Aschehoug (2001)
• Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa, Aschehoug (2002)
• Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring, Damm (2003)
• Klippfisk - bacalao: Kulturhistorisk kokebok, Damm (2003)
• Amsterdam, Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
• Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO, Aschehoug (2004)
• St. Petersburg, Milennium (2005) (Milenniums norske reisebøker)
• De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan (småskrift), Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet (2005)
• Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land Aschehoug (2006)
• Ettertanker (saman med Berthold Grünfeld) (2007)
• Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008 (2008)
• Mitt liv med Moder Russland (2009)

Artiklar

• Gomulkas Polen (1960:5) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
• Den sovjetisk-kinesiske konflikt (1962:4) (Samtiden)
• Slik styres Sovjet-unionen (1962/63:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
• Ti år uten Stalin (1963:4) (Samtiden)
• Konflikten Sovjet-China (1963:9) (Samtiden)
• Øst-Europa (1963/64:6-7) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
• Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser? (1964:2) (Samtiden)
• Romanias vei (1964/65:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
• Rumänien under Ceaucescu (1968:11) (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
• Perspektiver på øst-vest avspenningen (1975:20)
• Norge mellom øst og vest (1978:45)
• Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa (1979:53)
• Fjerne Østen: Sett fra Europa (1980:15)
• USA - Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt (1980:56)
• Supermakten Sovjet-Unionen (1980:59)
• Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk (1981:68)
• Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv (1981)
• Øst-Europa (1982:33)
• Øst-vest perspektivene etter Polen (1982:72)
• Øst-Europa etter Polen (1983)
• Perspektiver på øst-vest-forholdet (1983:81)
• Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering (1984:88)
• Øst-Europa og det tyske spørsmål (1984)
• Supermaktene mellom toppmøtene (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
• USA - Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
• The Soviet Union and the Nordic Countries (Security policy library; 1987:9)
• USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
• Norway, the Soviet Union and the northern areas (Security policy library; 1988:10)
• Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
• Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
• Det ny-gamle Øst-Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
• Norge og fremtidens Russland (1990:135)
• Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten Gorbatsjov (1991:140)
• Norge i en skiftende verden (1992:144)
• Det problemfylte Øst-Europa (1992:152)
• USA og det nye Samveldet (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
• Russland quo vadis? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
• Fra kald krig til kald fred (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
• Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
• Norden - hva nå? (1994:175)
• Hva vil skje med Øst-Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
• Øst-Europa, EU og NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
• Der Norden und das Russland der Zukunft (Die sicherheitspolitische Bibliothek; 1995:1)
• Øst-Europas vanskelige vei mot vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
• Tyskland mellom øst og vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
• Hvilket Tyskland før Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
• Øst-Europa i det europeiske hus (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
• Storpolitikk etter den kalde krig (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
• Sentral- og Øst-Europas år (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
• Tyskland i hjertet av Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
• Sentral og Øst-Europas fremtid (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
• Øst-Europas plass i fremtidens Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
• Tysk utenrikspolitikk før og nå (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
• Et mer selvbevisst Tyskland (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
• Det nye Ungarn (2003:9)
• Tyskland og det transatlantiske skisma (2003:12)
• NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
• Det tyske eksperiment (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
• Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
• Putins Russland (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
• Tsjekkoslovakia 40 år etter (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek 4 /2008).

Prisar og ærevisingar

• Vinner av Den norske atlanterhavkomités essaykonkuranse 1953
• Den ungarske frihetsmedalje av 1956 (etter å ha redigert diktsamlingen Til Ungarn i 1957)
• Skomværprisen
• Prisen for dialog mellom kristne og jøder (Esther og Herman Kahanes Fond)
• Kommandør av Finlands løves orden
• Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
• Willy Brandt-prisen
• Den jugoslaviske fortjenstorden
• Kommandør av den portugisiske Infante Dom Henriks orden
• NRKs Dampradioens gullnål
• Liberty Bell Award
• Paul Harris-Fellow i Rotary International
• Cappelenprisen (1982)
• Den spanske internasjonale sigøynerprisen Premio Hidalgo (1999)
• Arthur Holmeslands pris for sakprosa (2001)
• Fritt Ords honnør (2012) for å ha sett fokus på romfolkets situasjon og historie.

Jahn Otto Johansen var fram til 2007 viceoldermann i Christian IVs Laug, Oslo. Han er formann i Kunstnerforeningen, styremedlem i The Heyerdahl Institute og Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Jahn Otto Johansen» frå Wikipedia på bokmål, den 15. mai 2013.

• Damm forlags forfattarbiografi
• Analyse av fenomenet Jahn Otto Johansen av journalist Olav Anders Øvrebø og medieforskar Henrik Bastiansen – i Morgenbladet 22. desember 1995

Føregangar

NRKs korrespondent i Moskva 1975–1977

Etterfylgjar Elnar Seljevold

Føregangar

NRKs korrespondent i Washington D.C. 1985–1990

Etterfylgjar Eva Bratholm

Føregangar

NRKs korrespondent i Berlin 1995–2000

Etterfylgjar Ola Johnsrud