Kongedømet Lombardia-Venetia

Kongedømet Lombardia-Venetia (italiensk Regno Lombardo-Veneto, tysk Lombardo-Venezianisches Königreich) var eit kongedøme i Nord-Italia etter Napoleon sitt fall. Kongedømet vart oppretta som følgje av avgjersler under Wienerkongressen den 9. juni 1815. Kongedømet opphøyrde då den gjenverande delen av det vart annektert av Italia i 1866.

Regno Lombardo-Veneto
Lombardo-Venezianisches Königreich

Kongedømet Lombardia-Venetia
Klientstat under Austerrike

1815–1866

Flagget til Lombardia-Venetia

Flagg

Plasseringa til Lombardia-Venetia
Plasseringa til Lombardia-Venetia
Lombardia og Veneto som delar av kongedømet
Hovudstad Milano
Styreform Absolutt monarki
President
 - 1815-1835 Frans I
 - 1835-1848 Ferdinand I
 - 1848-1866 Frans Josef I
Visekonge
 - 1857-1859 Maximilian (av Habsburg)
Historie
 - Wienerkongressen 9. januar 1815
 - Revolusjonane 22. mars 1848
 - Zurichtraktaten 10. november 1859
 - Wienertraktaten 12. oktober 1866
Areal
 - 1850 46 991 km²
Innbyggjarar
 - 1850 est. 5 100 000 
     Folketettleik 108,5 /km² 

Wienerkongressen slo saman områda til Lombardia (som hadde vore styrt av habsburgarane sidan 1500-talet, og av den austerrikske greina av familien frå 1713 til 1796) og Venetia (som i periodar hadde vore under austerriksk styre sidan 1797) til ei enkel eining under dei austerrikske habsburgarane.

Administrativt bestod kongedømet av to sjølvstendige styre i to delar. Lombardia omfatta provinsane Milano, Como, Bergamo, Brescia, Pavia, Cremona, Mantova, Lodi-Cream og Sondrio. Venetia omfatta provinsane Venezia, Verona, Padova, Vicenza, Treviso, Rovigo, Belluno og Udine.[1]

Kongedømet Lombardia-Venetia vart først styrt av Frans II frå 1815 til han døydde i 1835. Ferdinand regjerte frå 1835 til 1848.

Etter ein folkeleg revolusjon 22. mars 1848 (Dei fem dagane i Milano), flykta austerrikarane frå Milano, som vart hovudstaden til Governo Provvisorio della Lombardia (Den provisoriske regjeringa i Lombardia). Dagen etter gjorde òg Venezia opprør mot austerrikarane, og danna Governo Provvisorio di Venezia (Den provisoriske regjeringa i Venezia). Austerrikarane gjekk inn Milano (6. august) og Venezia (24. august 1849) etter å ha slått sardiske troppar i Custoza (24-25. juli 1848) og gjeninnførte austerriksk styre.

Frans Josef styrte kongedømet resten av tida det eksisterte. Den yngre bror hans, Maximilian, som seinare vart keisar av Mexico, tente som visekongen hans i Milano mellom 1857 og 1859.

Lombardia vart annektert av det nyoppretta Italia i 1859 som følgje av Zürichtraktaten etter den andre italinske sjølvstendekrigen. Venetia vart avstått til Kongedømet Italia i 1866 i kjølvatnet av sjuvekerskrigen og Prahatraktaten.[1]

Kongar i Lombardia-Venetia endre

Sjå òg endre

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 Rosita Rindler Schjerve (2003) "Diglossia and Power: Language Policies and Practice in the 19th Century Habsburg Empire", ISBN 3-11-017653-X, s. 199-200