Mairi's Wedding
«Mairi's Wedding» (også kjend som Marie's Wedding, Lewis Bridal Song, eller skotsk-gælisk Màiri Bhàn, ‘Blonde Mary’) er ein skotsk folkesong som John Roderick Bannerman (1865-1938) skreiv på gælisk for Mary C. MacNiven (1905-1997) i samband med at ho vann gullmedaljen ved National Mòd i 1934. I 1959 utforma James B. Cosh ein skotsk country dance til melodien, som har 40 taktar, i reel-takt.[1]
Opphav endre
J.R. Bannerman, som komponerte den opphavlege songen, var fødd på South Uist, men forlét øya i sjuårsalderen. Han budde i Glasgow, der han seinare byrja som telegrafgutt ved General Post Office (GPO) og etterkvart steig i gradene til generalinspektør. Han voks opp i det gælisktalande samfunnet i Glasgow, der dei fleste sosiale aktivitetane gjekk føre seg på gælisk, og utvikla ein livslang interesse for song og litteratur frå denne kulturen.[2] Sonen hans, John MacDonald Bannerman, vart ein velkjend gælisk kringkastar og songar, men var meir kjend som internasjonal rugbyspelar (37 kamper for Skotland; Oxford Blue) og liberal politikar, og enda opp med å bli adla.[2]
Gullmedaljen ved National Mòd blei (og er) rekna som den høgaste songprisen i skotsk gælisk kultur, og «Mairi's Wedding» blei skriven for å anerkjenna denne prestasjonen. Eit opptak av Mary C. MacNiven som syng vinnarsongen sin ved 1934 Mod er framleis tilgjengeleg,[2] og Mod har skipa ei minneteveling for å heidra namnet hennar.[2][3] I røyndommen stod ikkje bryllaupet hennar før seks år seinare, då ho gifta seg med kaptein John Campbell frå Glendale på Skye. Ho heldt fram med å syngja på gæliske konserter og céilidhar (folkedansetilstellingar) mesteparten av livet sitt, og døydde i 91 år gammal i Portnahaven på Islay i 1997.[4]
Songen «Mairi's Wedding» blei fyrst spelt for henne ved Highlanders' Institute, som då heldt til i Elmbank Street i Glasgow, og var eit sentrum for kulturell og sosial aktivitet for Highlands og Islands-samfunnet i byen. Det var nok gjennom denne framføringa at sir Hugh Roberton blei kjent med songen.
Roberton var dirigent for Glasgow Orpheus Choir,[5] som på byrjinga av 1930-talet hadde fått internasjonal anerkjenning under hans leiarskap. Han var blitt adla i 1931, promotert av venen sin Ramsay MacDonald, og var rekna som den fremste britiske korleiar og ein stor figur i musikklivet i Glasgow. Sjølv om koret hadde eit stort repertoar, hadde Roberton arva ein særleg kjærleik til folkemusikk frå mor si, og i tillegg til å skriva korarrangement til tradisjonelle songar, komponerte han også sine eigne.[5]
Roberton hadde samarbeidd med John R. Bannerman om andre songar som blei internasjonalt kjende. Til songen «Joy of my Heart» skreiv Roberton engelsk tekst, og bad Bannerman om å laga ein gælisk versjon. Melodien til «Uist Tramping Song» blei skriven av Bannerman, medan Roberton skeeiv tekst på engelsk. John M. Bannerman hevda at far hans hadde skrive melodien til songen «Westering Home», men dette blei ikkje anerkjent i notar gjevne ut av Roberton.[6]
Roberton skreiv ein engelsk tekst til «Mairi's Wedding» som hadde lite til felles med originalen til Bannerman. Denne har ingen referanse til den opphavlege inspirasjonen til songen, vinsten av ein gullmedalje. Han gav ut denne i 1936, og gav songen den alternative tittelen «The Lewis Bridal Song». Roberton presenterte ein original signert kopi av notane sine til Mary C. MacNiven, og dette blei ein av dei mest verdsette eigdelane hennar.[7] Då songen blei gjeven ut i Songs of the Isles av Roberton på J Curwen & Sons Ltd (1951), var ikkje den gæliske teksten med. J.R. Bannerman blei likevel oppgjeven som komponist for den opphavlege teksten og melodien.[8]
Tekst endre
Bannerman sin gæliske versjon, med bokstaveleg omsetjing av Anne Lorne Gillies:
Gaol mo chridhe-sa Màiri Bhàn, |
Love of my heart, fair-haired Mary, |
Teksten til sir Hugh Roberton byrjar med refrenget:[9]
Step we gaily, on we go,
Heel for heel and toe for toe,
Arm and arm and row on row,
All for Mairi's wedding.
Over hill-ways up and down,
Myrtle green and bracken brown,
Past the shielings, through the town;
All for sake o' Mairi.
Red her cheeks as rowans are,
Bright her eye as any star,
Fairest o' them a' by far,
Is our darling Mairi.
Plenty herring, plenty meal,
Plenty peat to fill her creel,
Plenty bonnie bairns as weel;
That's the toast for Mairi.
Innspelingar endre
«Mairi's Wedding» er blitt spelt inn av ei lang rekkje musikarar.
- Alexander Brothers, på Best of
- Moira Anderson The Best of Scotland: Twenty Tracks of Traditional Scottish Music
- Moira Anderson, A Land for All Seasons
- Bantry Bay, Set the Sails
- Van Morrison og The Chieftains, Irish Heartbeat
- Bobby Clancy, Make Me a Cup
- The Clancy Brothers, The Boys Won't Leave The Girls Alone, Carnegie Hall 1962, In Person at Carnegie Hall: The Complete 1963 Concert, og Ain't It Grand Boys
- Billy Connolly spelte ein komisk versjon på banjo i ein medley med «Campbell's Farewell To The Red Castle» og «The Soldier's Joy».
- The Corries, Kishmul's Galley
- Paul Dooley Rip the Calico
- Fiddler's Green, Drive Me Mad!
- Clive Gregson nytta same melodi til ein song kalla «Mary's Divorce» på albumet People & Places
- The High Kings, The High Kings
- Noel Hill, The Irish Concertina Two
- The King's Singers, Annie Laurie: Folk Songs of the British Isles
- The King's Singers, Mairi's Wedding
- Marillion, Margaret
- John Martyn, som del av songen «The Message» på Sunday's Child
- Kenneth McKellar, Wild Conserves
- Orthodox Celts, from the album Green Roses (1999)
- The Rankin Family fekk ein fyrsteplass på topplista i Canada med sin versjon, frå albumet The Rankin Family, 1989.
- Rapalje, Rakish Paddies
- Marie's Wedding is the basis for the guitar solo in Skye, by Scottish band Runrig.
- Andy Stewart Donald, Where's Your Troosers?
- Alan Stivell, Brian Boru
- Richard Thompson, som instrumental coda til «Nobody's Wedding» på Henry the Human Fly
- The Wiggles, Hoop Dee Doo
- Robert Wilson, The Voice of Scotland
- Ferocious Dog, på Ferocious Dog (2013), spelte ein oppfølgjar til songen, «Mairi's Wedding Part II»
- Ferocious Dog, på From Without (2015) spelte ein siste oppfølgjar til songen, «Mairi's Wedding Part III»
- 10,000 Maniacs, Twice Told Tales (2015)
- Brogue, Rhythm of the Celts, 2007
- The Tossers Smash the windows 2017
Kjelder endre
- ↑ «Dance: Mairi's Wedding | SCDDB». Henta 7. januar 2019.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «Gaelic Golds (Mod Medallists) – Vol IV». Henta 7. januar 2019.
- ↑ «An Comunn Gàidhealach - Royal National Mod : Royal National Mod - Competition Results». Henta 7. januar 2019.
- ↑ Smith, Hugh. The Herald. 3 April 1997. http://www.heraldscotland.com/sport/spl/aberdeen/mary-c-macniven-1.405082.
- ↑ 5,0 5,1 Orpheus with his lute. A Glasgow Orpheus Choir anthology. Selected and edited by Hugh S Roberton and Kenneth Roberton. Pergamon Press, 1972
- ↑ Bannerman J M, Fowler, J. "Bannerman;the memoirs of Lord Bannerman of Kildonan" Aberdeen, Impulse Books, 1972.
- ↑ Smith, Hugh The Herald. 3 April 1997. http://www.heraldscotland.com/sport/spl/aberdeen/mary-c-macniven-1.405082.
- ↑ «Lewis Bridal Song (Bannerman, John R.) - IMSLP/Petrucci Music Library: Free Public Domain Sheet Music» (på engelsk). Henta 8. september 2018.
- ↑ Roberton, Hugh S. (1937). «Lewis Bridal Song (Mairi's Wedding)». Songs of the Isles. London: J. Curwen & Sons. s. 20–21.
- Denne artikkelen bygger på «Mairi's Wedding» frå Wikipedia på engelsk, den 2. september 2023.
Bakgrunnsstoff endre
- Lewis Bridal Song: Scores at the International Music Score Library Project
- Standing Stones Arkivert 19 June 2012 ved Wayback Machine.
- Mudcat Cafe message board threads
- Video with Jimmy Shand playing and dancing (blocked by YouTube in some countries, including the United States)
- Information on origin and dance instructions