Megafauna er eit omgrep i økologien som vert nytta om dei største og tyngste dyra i eit økosystem. Omgrepet vert definert som artar kor vaksne individ i gjennomsnitt har ei vekt over eit gitt tal. Kor stort dette talet må vera varierer frå forskar til forskar, men ligg som regel mellom 50 og 500 kg. Ordet vert i stor grad nytta når det er snakk om artar som har døydd ut under istida eller seinare.

Moskusfeet høyrde til norsk megafauna i istida, men døydde ut då denne slutta. I 1947 vart dei innført att, og i dag har me ein levedyktig bestand på Dovre.

Dyr som høyrer med i denne gruppa vert som regel kjenneteikna ved lang levetid, låg populasjonsvekstrate og få eller ingen naturlege predatorar i vaksen alder. Dette har ført til at desse dyra er særleg sårbare overfor menneskeleg påverknad.

Utrydjingar i moderne tid endre

Eit stort tal på megafauna-artar har døydd ut i geologisk sett moderne tid, det vil seie i Pleistocen og Holocen-epokane - frå og med istidene til i dag. Årsaka til dette stridast biologane om, men mange meiner at det er dei sofistikerte jaktteknikkane til dei moderne menneska som har skulda. Andre teoriar inkluderer klimaendringar i samband med nedsmeltinga av dei store isbreane, og den kontroversielle hypersjukdomshypotesa.

Mellom den utdøydde megafaunaen kan me nemna mammuten og dei ullhåra nashorna.

Karismatisk megafauna endre

Omgrepet «karismatisk megafauna» vert brukt om store dyr med brei folkeleg appell, m.a. kjempepandaen, den afrikanske elefanten og blåkvalen. Dette er dyr som mange miljøvernorganisasjonar brukar medvite for å få inn meir pengar; WWF har t.d. ein kjempepanda i logoen sin. Å fokusera på den karismatiske megafaunaen som lever i eit økosystem er som regel den mest effektive metoden å syta for merksemd rundt eit truga økosystem på.

Referansar endre

Engelsk wikipedia