Mikhail Ippolitov-Ivanov
Mikhail Mikhailovitsj Ippolitov-Ivanov (19. november 1859–28. januar 1935) var ein russisk komponist og dirigent.
Mikhail Ippolitov-Ivanov | |||
| |||
Fødd | 7. november 1859 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Gattsjina | ||
Død | 28. januar 1935 (75 år) | ||
Dødsstad | Moskva | ||
Fødenamn | Михаил Михайлович Ипполитов-Иванов | ||
Opphav | Det russiske imperiet, Sovjetunionen | ||
Sjanger | opera | ||
Verka som | komponist, dirigent, musikkforskar, musikkpedagog | ||
Gift med | Varvara Mikhailovna Zarudnaya | ||
Prisar | Arbeidets røde fanes orden, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk |
Det mest kjende verket hans er Kaukasiske skisser, suite Nr. 1 op. 10 (1894).
Liv endre
Ippolitov-Ivanov var handverkarson. Han blei fødd som Mikhail Mikhailowitsj Ivanov, men for ikkje å bli forveksla med ein eldre komponist, tok han i 1881 namnet til mora som mellomnamn. I tida 1872 til 1875 var han korsongar ved Isakskatedralen i St. Peterburg. Frå 1875 følgde han eit studium i komposisjon hos Nikolaj Rimskij-Korsakov ved konservatoriet i byen, og avslutta dette med gode resultat i 1882. Same år reiste han til Tbilisi for å arbeide som rektor på musikkskolen - som snart blei gjort om til konservatorium. I 1893 fekk han eit professorat i komposisjon ved konservatoriet i Moskva og forlet Tiblisi. Frå 1905 til 1922 var han rektor ved Moskva-konservatoriet. I 1924 var han for eit år rektor ved konservatoriet i Tbilisi og frå året etter ved Bolsjojteateret i Moskva. Han gav òg ut musikkvitskapelege skrift, til dømes over georgiske folketonar. Av dei mange elevane hans kan Reinhold Glière, Sergej Vasilenko, Edouard Grikurov og Zakaria Paliasjvili nemnast.
Stil endre
Læraren Rimskij-Korsakov sin stil var ei tydeleg rettesnor for Ippolitov-Ivanov. Eit utslag av dette er ei briljant orkestrering og ei symfonisk behandling av folkemusikktema. Stilen står òg den om lag jamaldrande Aleksandr Glazunov nær, men Ippolitov-Ivanov baserte i enda sterkare grad musikken sin på folklore. I tillegg fekk han nær kontakt med kaukasisk folkemusikk gjennom sine elleve år i Tblilisi, så til forskjell fra Glazunov konsentrerte han seg ikkje berre om russisk folklore. Seinare arbeidde Ippolitov-Ivanov intensivt med musikken til tyrkiske folkeslag. Han hadde sansen for dramatikk og effektfulle vendingar, og var ein utprega orkesterkomponist. Harmonikken var rotfest i russisk nasjonalromantikk; musikalske nyvinningar viste han ingen interesse for. I sovjettida medverka han aktivt til nyorganiseringa av musikklivet og da «Sosialistisk realisme» blei lansert som musikkdoktrine i 1932, var han ein av dei ivrigaste tilhengarane av denne ideologien som stod tett opp til hans eiga kunstoppfatning. Ippolitov-Ivanov var på ingen måte ein nyskapar, men verka hans viser at han hadde eit godt grep om musikkhandverket.
Kjelder endre
- Denne artikkelen er hovudsakleg basert på «Mikhail Ippolitov-Ivanov» frå Wikipedia på tysk, den 23. november 2011.
Bakgrunnsstoff endre
- Verk av og om Mikhail Ippolitov-Ivanov i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verkforteikning i det russiske musikkarkiv
- Mikhail Mikhaylovich Ippolitov-Ivanov
- Kort biografi
- Fritt tilgjengelege notar av Mikhail Ippolitov-Ivanov ved International Music Score Library Project (IMSLP)