Ole Stenen (29. august 190323. april 1975) var ein norsk skirennar og landpostbod, fødd og død i Øyer, som vart olympisk meister i militært patruljeløp under vinter-OL 1928 og verdsmeister på 50 km i 1931. Han tevla både i langrenn og kombinert.

Ole Stenen

Statsborgarskap Noreg
Fødd 29. august 1903
Øyer kommune
Død

23. april 1975 (71 år)
Oslo

Yrke langrennsløpar, kombinertløpar, military patrol (sport) runner
Høgd 170 centimeter
Ole Stenen på Commons

Aktiv endre

Stenen var fødd utanfor ekteskap. I 1910 var mor hans i teneste som budeie på ein gard i heimbygda, der også han sjølv vart oppført i folketeljinga som «tjener». I ungdomen melde han seg inn i det unge idrettslaget Øyer IF og vart ganske tidleg ein toppidrettsmann i langrenn og kombinert.

Han fekk sitt gjennombrot i 1926-sesongen med NM-sølv i kombinert og tredjeplass på femmila i Holmenkollen. I 1928 vart han norsk meister i kombinert, medan han under vinterleikane i St. Moritz same sesongen vann OL-gull i militært patruljeløp, saman med Ole Reistad, Leif Skagnæs og Reidar Ødegaard. Sesongen vart runda av med andreplass i kombinert-tevlinga i Holmenkollen. Året etter tok Stenen sølvmedaljen i kombinert under ski-VM i Zakopane, i ei tevling der landsmannen Hans Vinjarengen vann ein suveren siger.

I 1931-sesongen vart Stenen noregsmeister i kombinert for andre gong. Under verdsmeisterskapen 1931 i Oberhof i Tyskland deltok han derimot på 50 km, der han med tida 3.52.09 sikra seg gullmedaljen i hard kamp med landsmannen Martin P. Vangli som fekk notert 3.52.35. Same sesongen vart Stenen tildelt Holmenkollmedaljen, saman med Hans Vinjarengen. Stenen kom så på sølvplassen då Johan Grøttumsbråten i 1932 vann OL-gullet i kombinert, framfor tre landsmenn, under vinter-OL i Lake Placid.

Stenen deltok i sitt siste store meisterskap i 1934. Under ski-VM i Sollefteå kom han på fjerdeplass i kombinert-øvinga, slått av tre landsmenn.

Kjelder endre

  • Magnus Breili:Sport i navn & tall, 1971