Salvatore Quasimodo
Salvatore Quasimodo (20. august 1901–14. juni 1968) var ein italiensk lyrikar, gjendiktar og litteraturkritikar frå Sicilia. I 1959 blei han tildelt Nobelprisen i litteratur «för hans lyriska diktning, som med klassisk eld uttrycker samtidens tragiska livskänsla.»[1]
| Salvatore Quasimodo | |
 | |
| Statsborgarskap | Kongedømet Italia, Italia |
| Fødd | 20. august 1901 Modica |
| Død |
14. juni 1968 (66 år) |
| Yrke | lyrikar, lingvist, skribent, omsetjar, manusforfattar, universitetslærar, journalist, litteraturkritikar, kritikar |
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences |
| Ektefelle | Bice Donetti, Maria Cumani Quasimodo |
| Born | Alessandro Quasimodo |
| Salvatore Quasimodo på Commons | |
Liv endre
Quasimodo var son av ein jernbanemann og budde mesteparten av barne- og ungdomstida på Sicilia. Han utdanna seg først til bygningsingeniør, seinare studerte han filologi. Etter utdanninga hadde han fleire yrker, blant andre teaterkritikar. Frå 1939 arbeidde han som journalist. I 1940 blei han utnemnd til professor i litteratur ved universitetet i Milano.
Som lyrikar er Quasimodo på nivå med Giuseppe Ungaretti og Eugenio Montale. Lyrikken hans tilhøyrer symbolismen og temaet er heimstaden Sicilia og tradisjonane der.
Han utmerkte seg òg med omsetjingar av romerske diktarar som Catullus, Ovid og Vergil, Sapfo frå Lesbos og Shakespeare, Pablo Neruda og Pericle Patocchi.
Verk endre
- Acque e terre, Firenze, Edizioni di Solaria, 1930.
- Oboe sommerso, Genova, Edizioni di Circoli, 1932.
- Odore di eucalyptus ed altri versi, Firenze, R. Istituto di Firenze, 1933.
- Erato e Apòllìon, Milano, Scheiwiller, 1936.
- Poesie (Salvatore Quasimodo)|Poesie, Milano, Primi Piani, 1938.
- Ed è subito sera, Milano-Verona, A. Mondadori, 1942.
- La vita non è sogno, Milano, A. Mondadori, 1949.
- Il falso e vero verde, Milano, Schwarz, 1953; Milano, A. Mondadori, 1956.
- La terra impareggiabile, Milano, A. Mondadori, 1958.
- Dare e avere. 1959-1965, Milano, A. Mondadori, 1966.
Prisar og utmerkingar endre
Medaglia ai benemeriti della scuola, della cultura e dell'arte. 2. juni 1968.[2]
- Prisar
- Premio Antico Fattore per la poesia, 1932
- Premio San Babila, 1950
- Premio Etna-Taormina, 1953
- Premio Viareggio per la poesia, 1958
- Nobelprisen i litteratur 1959
- Æresborgar av Messina (1960)
- Æresborgar av Roccalumera (2009)
- Akademiske ærestilvisingar
- Professorat (Cattedra di Letteratura Italiana) "per chiara fama" ved Conservatorio di musica G. Verdi di Milano (1941-1968)
- Æresgrad ved Universitetet i Messina (1960)
- Æresgrad ved Universitetet i Oxford (1967)
Litteratur endre
- Walter Aue: Im Blau des Südens, Spurensuche in Italien. - Frankfurt/M., Anabas, 2004, ISBN 3-87038-352-6.
- Tondo, Michele: Salvatore Quasimodo. - Mailand, Mursia, 1970
- Zagarrio, Giuseppe: Quasimodo. - Florenz, La Nuova Italia, 1969
Referansar endre
- ↑ Nobeltildelinga 1959 på nobelprize.org
- ↑ «Le onorificenze della Repubblica Italiana», www.quirinale.it, henta 29. august 2020
Bakgrunnsstoff endre
- Verk av og om Salvatore Quasimodo i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Nobeltildelinga 1959 på nobelprize.org