Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 47, 2006

Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sögur = fortelling) er diktning og fortellende historie fra oldtidens Norden, spesielt |Norge og Island, men også fra andre steder innenfor de norrøne områdene. Sagalitteraturen ble skrevet mellom 1120 og 1400-tallet, men bygget i stor grad på eldre, ofte muntlige fortellinger.

Enkelte av sagaene vitner om at de islandske sagaskriverne forsøkte å skape en syntese av sin egen kristne tro og den gamle hedenske tradisjonen. Paradokset var at da hedenskapen og åsatroen ble fjernet betydde det samtidig at forfatterne mistet grunnlaget for sin egen diktning. Noen av forfatterne har sannsynligvis også studert i Europa. Et eksempel på direkte kontakt var at Snorre Sturlasson ble tatt vel imot av hertug Skule og kong Håkon Håkonsson i Norge og formynderregent Birger jarl i Sverige. Mange av de litterære verkene hadde direkte impulser fra europisk, kontinental litteratur. Litteraturforskningen har påvist atskillige spor av forfatternes belesthet, men samtidig framtrer sagaene i sin helhet som en selvstendig litterær bedrift. les mer...