Alf Harbitz (1. januar 188023. desember 1964) var ein norsk forfattar, journalist og omsetjar, kjend som ein samfunnskritikar i samtida si.

Alf Harbitz

Statsborgarskap Noreg
Fødd 1. januar 1880
Død

23. desember 1964 (84 år)

Yrke lingvist, journalist, omsetjar, litteraturkritikar, lyrikar
Mor Nikoline Harbitz
Ektefelle Rakel Harbitz

Alf Harbitz var fødd i Flekkefjord. Som journalist jobba han for ei rekkje aviser, mellom anna Verdens Gang, Aftenposten og Morgenbladet. Han var også med på å redigera tidsskriftet Kringsjaa, som kom ut i Kristiania mellom 1893 og 1910. Harbitz døydde i Oslo.

Harbitz var formann for Riksmålsforbundet frå 1936 til 1937.

Verk endre

  • Digte, Aschehoug (1905).
  • Gjengjældelse, Aschehoug (1906).
  • Rakels hjem, Steen (1908).
  • Novelletter, Aschehoug (1910).
  • Boken om de menneskelige svakheter, Steenske (1922).
  • Vennerne, Aschehoug (1923).
  • Motgift, Steenske (1927).
  • Bundet, Aschehoug (1930).
  • Blod og blekk, Gyldendal (1934).
  • Mannen fra den annen verden, Gyldendal (1941).
  • Tre komedier om kunst, kapital og kjærlighet, Gyldendal (1946).
  • Skyggen, Gyldendal (1949).
  • Det brenner i natten, Gyldendal (1950).

Omsetjingar endre

(omsetjingsår i parentes):

Kjelder endre

  Denne litteraturartikkelen som har med Noreg å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.