Gemma eller Alfa Coronae Borealis (α CrB, α Coronae Borealis, Alphecca) er ei dobbeltstjerne i stjernebiletet Den nordlege krona. Ho ligg kring 75 lysår frå solsystemet.

Alfa Coronae Borealis A/B

The red dot shows the location of α Den nordlege krona.
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Den nordlege krona
Rektascensjon 15h 34m 41.268s[1]
Deklinasjon +26° 42′ 52.89″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)2.21 (2.24 / 7.1)
Karakteristikk
SpektralklasseA0V/G5V[2]
U−B fargeindeks–0.03[3]/—
B−V fargeindeks–0.02[3]/—
Variabel typeEclipsing binary
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)+1.7[4] km/s
Eigarørsle (μ) RA: 120.27 ± 0.19[1] mas/år
Dek.: -89.58 ± 0.20[1] mas/år
Parallakse (π)43.46 ± 0.28[1] mas
Avstand75,0 ± 0,5 ly
(23,0 ± 0,1 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)+0.16/+5.05[2]
Bane[5]
Eksentrisitet (e)0.370
Inklinasjon (i)88.2 ± 0.1°
Perihelargument (ω)
(primær)
311°
Detaljar
Masse2.58/0.92[2] M
Radius2.89–3.04/0.90[2][5] R
Luminositet74/0.81[2] L
Overflategravitasjon (log g)3.89/4.50[2] cgs
Temperatur9,700/5,800[2] K
Rotasjonssnøggleik (v sin i)139[6] / < 14[5] km/s
Alder3.14 × 108 år
Andre namn
Gemma, Alphekka, Alphecca, Gnosia, Ashtaroth, The Jewel, Gnosia Stella Coronae, 5 CrB, HR 5793, BD +27°2512, HD 139006, GCTP 3519.00, SAO 83893, FK5 578, HIP 76267.
Databasereferanse
SIMBADdata

Eigenskapar endre

Hovudkomponenten er ei kvit stjerne i hovudserien med spektralklasse A0V og 2,6 gonger massen til sola. Estimat av radiusen til stjerna varierer frå 2,89 til 3,04 gonger radiusen til sola.[2][5] IRAS har målt eit infraraud eksess i 24 μm og 70 μm kring primærstjerna.[7] Dette indikerer at det ei stor skive med støv og materiale kring Gemma, og ein har spekulert i om dette kan vere eit planet- eller protoplanet-system, som liknar der ein finn kring Vega.

Sekundærkomponenten er ei gul hovudseriestjerne med ein estimert storleiksklasse G5, 0,92 gonger massen til sola og 0.90 gonger solradiusen. Røntgenstråling frå stjerna er 6 × 1028 erg-1, som er 30 gonger høgare enn den kraftigaste strålinga frå sola. Dette høgare aktivitetsnivået er venta av ei ung stjerne i denne klassen. Koronaen har ein temperatur på kring 5 MK, som er mykje varmare enn koronaen til sola. Den øvre grensa på 14 km/s for den ekvatoriale rotasjonssnøggleiken, som svarar til ein rotasjonsperiode på tre dagar. Truleg er rotasjonsperioden storts ett kring 7,9 dagar.[2][5]

Stjernene krinsar rundt kvarandre i ein eksentrisk bane kvar 17,36 dagar. Fordi planet til banen har ein vinkel på 88,2° i forhold til synslinja frå jorda,[5] dannar paret ei formørkande dobbeltstjerne liknande Algol (β Per). Den periodiske formørkinga fører til ein variasjon i storleiksklasse på +2,21 til +2,32,[8] som nesten ikkje er merkbart for det nakne auga.

Namn endre

Stjerna har dei tradisjonelle namna Alphekka, Gemma, Gnosia (Gnosia Stella Coronae) og Asteroth (Ashtaroth).

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 van Leeuwen, F. (2007). «Validation of the new Hipparkos reduction». Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752. doi:10.1051/0004-6361:20078357.  Vizier catalog entry
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Tomkin, J.; Popper, D. M. (June 1986). «Rediscussion of eclipsing binaries. XV - Alfa Coronae Borealis, a main-sequence system with komponentar of types A and G». Astronomical Journal 91. Bibcode:1986AJ.....91.1428T. doi:10.1086/114121. 
  3. 3,0 3,1 Johnson, H. L.; Iriarte, B.; Mitchell, R. I.; Wisniewskj, W. Z. (1966). «UBVRIJKL photometry of the bright stars». Communications of the Lunar and Planetary Laboratory 4 (99). Bibcode:1966CoLPL...4...99J. 
  4. Wilson, R. E. (1953). General Catalogue of Stellar Radial Velocities. Carnegie Institute of Washington, D.C. Henta 5. september 2015. 
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 Güdel, M.; Arzner, K.; Audard, M.; Mewe, R. (May 2003). «Tomography of a stellar X-ray corona: alpha Coronae Borealis». Astronomi and Astrophysics 403: 155–171. Bibcode:2003A&A...403..155G. doi:10.1051/0004-6361:20030257. 
  6. Royer, F.; Grenier, S.; Baylac, M.-O.; Gómez, A. E.; Zorec, J. (October 2002). «Rotational velocities of klasse A-stjerner nord i hemisphere. II. Measurement of v sin i». Astronomi and Astrophysics 393: 897–911. Bibcode:2002A&A...393..897R. arXiv:astro-ph/0205255. doi:10.1051/0004-6361:20020943.  Table 8.
  7. Su, K. Y. L.; et al. (desember 2006). «Debris Disk Evolution around A Stars». The Astrophysical Journal 653 (1): 675–689. Bibcode:2006ApJ...653..675S. arXiv:astro-ph/0608563. doi:10.1086/508649. 
  8. Efremov, N.; et al. (1971). General Catalogue of Variable Stars (3rd utg.). Moscow.