Dumortieritt er eit blått til fiolett mineral, eit aluminium-bor-silikat med formel Al7(BU3)(SiO4)3O3 og rombisk symmetri. Det har vore nytta som keramisk råstoff, men er elles relativt sjeldan.

Dumortieritt

Dumortieritt frå Alpine County i California i USA, mogelegeins pseudomorfisk etter turmalin (storleik: 5.7 x 2.7 x 1.1 cm)
Generelt
KategoriNesosilikat
Kjemisk formelAl7BO3(SiO4)3O3 eller Al6.5-7BO3(SiO4)3(O,OH)3[1]
Strunz-klassifisering09.AJ.10
KrystallsymmetriOrtorombisk 2/m 2/m 2/m
Einingscellea = 11.77 Å, b = 20.21 Å,
c = 4.71 Å; Z=4
Identifikasjon
Fargeblå, grønaktig-blå, fiolett-blå, lyseblå, raud
KrystallformAs trådaktig eller skiveforma krystallar; grovt krystallline til intimate parallel samlingar of needles; massive
KrystallsystemOrtorombisk - Dipyramidal
TvillingVanleg på {110}, kan produsere trillingar
Kløyvtydeleg på {100}, dårleg på {110}; deling på {001}
Brottrådaktig
Mohs hardleiksskala7 - 8.5
Glansglasaktig til matt
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt3.3 - 3.4
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.659 - 1.678 nβ = 1.684 - 1.691 nγ = 1.686 - 1.692
Dobbeltbrytingδ = 0.027
PleokroismeKraftig; X = mørkeblå eller fiolett; Y = gul til raud-fiolett eller nesten fargelaus; Z = fargelaus eller særs lyseblå
2V-vinkelMålt: 20° til 52°, Utrekna: 30°
Dispersjon (spreiing)r > v; sterk
Kjelder[1][2][3]

Det er særleg kjent frå aluminiumrike metamorfe bergartar (i Noreg frå ArendalRisør-traktene).

Dumortieritt vart først skildra i 1881 etter ein førekomst i Chaponost i Rhône-Alps i Frankrike og kalla opp etter den franske paleontologen Eugène Dumortier (1803–1873).

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre