Format: Fotopositiv Dato / Date: Ukjent Fotograf / Photographer: Ukjent Sted / Place: Tolga kirke, Hedmark fylke

Store Norske Leksikon: Peter Andersen Lillie (d. 1711) Wikipedia: Tolga kirke Nasjonalbiblioteket: Trygve Nesset: Tolga Kjerke 150 år (Tolga menighetsråd 1990)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B46.F3296

Merknad: Evangelistene Matteus, Lukas, Johannes og Markus malt av Petter Kontrafeier; for Trondheim Byarkiv uvisst hvor verkene befinner seg - muligens et av stedene nevnt nedenfor.

Peter Andersen Lillie, Petter el. Peder Andersen Lillie, Petter Kontrafeier, død 12. juni 1711, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; første gang omtalt 1671; begr. på Domkirkegården. Maler. Faren kan være den Anders Maler som var virksom i Trondheim 1618–19 og/eller den Anders som er omtalt som maler i Frei kirke ved Kristiansund 1649; morens navn er ikke kjent. Gift med Berette Andersdatter (død desember 1693).

Blant trøndermalerne hadde kontrafeier Petter Andersen Lillie langt større produksjon av malt kirkekunst og portretter enn andre samtidige. Virksomheten er kjent fra 1671 og 40 år fremover i tid og spenner over et vidt geografisk område med reiser ned Østerdalen til Elverum, vestover til Møre og Romsdal og nordover til Kvænangen i Troms.

Malerkunsten i Trøndelag er karakteristisk og ensartet i stilpreget i dette tidsrommet. Maleriet er impresjonistisk og anskuelig, og Petter Lillie ble etter hvert en fremtredende utøver innen barokk trønderstil. Noen arbeider som har vært tillagt Lillie, kan være utført av en annen mester eller være verkstedarbeid. Kontrafeier Barach Boghart er den som Lillie lettest kan forveksles med. Barachs far, Seth Boghart, kom fra Holland og angav retningen som barokkmaleriet i Trøndelag tok.

Petter kontrafeier arbeider som selvstendig håndverker når vi først møter ham i kildene. Han kan ha kommet fra Sverige til Røros i rekken av arbeidssøkere ved Røros kobberverk. På Røros kvitterte han 6. februar 1673 for å ha mottatt 300 riksdaler samt kost hos bergmester Henning Irgens i ett år og tre måneder “for Røraas Kierchis Staffering samt adschellige Historrier udi Contrafei”.

1678 var Lillie i Nord-Østerdalen og malte i Vingelen og Øvre Rendal kirker. Bevart i Vingelen er prekestol, en tavle med Jesu dåp og en korsfestelsestavle som har bokstavene PASL flettet i hverandre i rammedelen. En nabogård til kirken fikk dekorert en 1600-tallsstue med motiv som er typisk for Alfta sogn i Helsingland i Sverige fra 1640-årene. Helsingland utviklet et blomstrende interiørmaleri, og det er mulig at Lillie malte stuen samtidig med kirkeoppdraget, og at han har hatt opplæring i Sverige.

I denne tidlige perioden er stilpreget i Lillies kirkekunst forskjellig fra typisk trønderbarokk. Fargene er ganske lyse uten sterke kontrastvirkninger, i motsetning til i trøndermaleriet. Forlegg brukt for Korsfestelsen i Vingelen gjenkjennes i bilder av Lillie i Trøndelag, med ulikheter i detaljeringen. Men da Lillie kom tilbake i fjellbygdene omkring Røros på begynnelsen av 1700-tallet, var fargeholdningen endret til en mer mettet skala med store kontraster mellom farger og lys og skygge. Gull og sølv brukes som glanslys, og kontureringen er mørk.

Lillie hadde et stort motivregister, og han varierte temaene virtuost. Største temagruppe er fra pasjonshistorien, og det finnes en rekke varianter av Nattverden. Den største sammenhengende billedfrise vi kjenner, er på galleribrystningen i Vuku kirke (1699) med forlegg fra Hendrich Goltzius' pasjonsserie fra 1596–99. Et sjeldent motiv i norsk kirkekunst er senmiddelaldermotivet av Kristus som smertensmann. Ett ble malt av Lillie for Melhus kirke like før 1706, og en replikk finnes i Nes kirke i Trøndelag. Fremstillingen er uttrykksfull.

Flere kunstområder manglet lenge i Norge etter reformasjonen, men dyrking av individet utfoldet seg i portrettkunsten, der Lillie var meget produktiv. Oppgavene hadde i hovedsak kirkelig tilknytning i form av epitafier og portretter av geistlige og deres ektefeller. Tidens kunstnere tilhørte håndverkerklassen; deres sedvanlige arbeidsmetode var kopiering av kobberstikk, tresnitt og kunstverk. En del av Lillies portretter kan være malt i verkstedet med bruk av noen få standardiserte figurutgaver, mens bare hodet er malt etter den som skulle avbildes. Like attributter og malermåter kjennetegner portrettgruppen. Det eldste bildet tillagt Lillie er et portrett av sogneprest Henrik Lyster (1671) i Lade kirke i Trondheim. Et høydepunkt er Maren Opdals epitafium i Elverum kirke. En dekorativ gul ranke på sort, rød og grønn bunn går igjen på flere rammeverk.

Lillie tok borgerskap i Trondheim 1686, og han var bosatt der med sin familie. To av hans brødre var også håndverkere/kunstnere i byen – Gustav var kontrafeier og Markus billedhugger.

Kirkeregnskapene viser at Petter Andersen Lillie fikk mange oppdrag med vedlikeholdsmaling og forgylling, noe som var økonomisk viktig. Han eide tre gårder i Trondheim og var en respektert borger som bl.a. ble utnevnt til lagrettemann. Økonomien ble forringet i hans senere leveår; han stod med skatterestanser og ble stevnet for gjeld. Under en privat krangel 1711 ble han angrepet og bitt i høyre hånd, en finger ble amputert, og smertefulle komplikasjoner avsluttet livet. Datteren Karen fortsatte verksteddriften en tid med Jens Rasmussen Sandberg som svenn.

Verker

Lillie er representert i Glomdalsmuseet i Elverum, Historisk museum ved UiB, NF, NKM, Kristiansunds museum, Rørosmuseet, Vingelen kirke- og skolemuseum og Vitenskapsmuseet i Trondheim

Kirkeutsmykninger (et utvalg)

Religiøse bilder og portretter i Røros kirke og interiørdeler (nå i Rørosmuseet), 1671–73, 1705 dommedagsmaleri i Leinstrand (Nypan) kirke, Trondheim, (nå i Vitenskapsmuseet), 1675 dommedagstavle i korskranke og epitafium med Jesus som preker fra båten i Horg kirke, Melhus (nå i Vitenskapsmuseet), siste del av 1670-årene epitafium med Korsfestelsen, maleri med Jesu dåp, en dommedagstavle og prekestol i Vingelen kirke (nå i Vingelen kirke- og skolemusem), 1678 altertavle i Øvre Rendal kirke, antakelig 1678 staffering i Elverum kirke, 1681 epitafium med Pinseunderet og Jesus stiller stormen i Kvænangen kirke (nå Historisk Museum, UiB), 1690 staffering, altertavle, døpefont og prekestol i Rindal kirke, 1694 (brent) altermaleri og galleribrystning i Vuku kirke, Verdal, 1699 (delvis bevart) altertavle med Kristus i vinpressen i Ålen kirke, Holtålen, 1705 altertavle i Os kirke, Os i Østerdalen (nå i Glomdalsmuseet), 1705 Kristus som smertensmann i Melhus kirke (nå i Vitenskapsmuseet), kort før 1706 Portretter (et utvalg) Sogneprest Henrik Lyster 1671, Lade kirke et prestepar, 1673, Nordal kirke sogneprest Jens A. Borch, 1679, Elverum kirke (nå i Glomdalsmuseet) epitafium for Maren Opdal, hennes to menn og alle hennes barn, Elverum kirke sogneprestene Hans A. Bernhoft og Anders H. Bernhoft, antakelig 1680-årene, Oppdal kirke barnegruppe, 1690, NKM sogneprestene Jens Bloch og hustru, Jens Jenssøn Bloch og hustru og et ukjent prestepar, 1693, Hadsel kirke sogneprest Peder Ditlevsen, Røros kirke, sogneprest Peder Mentzen Darre d.y., 1709, Melhus kirke sogneprest Steen Mogensen Blix, Dolstad kirke, Vefsn sogneprest Anders Bredahl, Veøy kirke, Molde sogneprest P. E. Parelius og Thomas E. Parelius, Værnes kirke, Stjørdal sogneprest Christopher Lossius, Tynset kirke Hans Holtermann som barn, NKM

Kilder og litteratur

H. Grevenor: Norsk malerkunst under Renessanse og Barokk, 1928, register s. 340 J. E.. Brodahl: “Tre århundres trøndersk maleri”, i Trondhjems Kunstforening 90-års skrift 17. desember 1935, Trondheim 1935, s. 22–23 D. Erdmann: Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, 1940, register s. 321 S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, bd. 2, 1973, register s. 261 I. Reitan Kvilhaug: Dekorativt interiørmaleri i hjemmene i Os og Tolga fra 1740- til 1840-tallet, dr.ing.avh. NTH, 1980 Norges Kunsthistorie, bd. 3, 1982, s. 136 og 139 I. Reitan: biografi i NKL, bd. 2, 1983 d.s.: “Interiørdekor i hjemmene nord i Østerdalen fra 1740- til 1840-tallet”, i “Folkekunst”, By og bygd 36, Norsk Folkemuseums Årbok 1999, 1999, s. 88–105 Johan E. Brodahls arkiv om trøndermalere, Riksantikvaren