Opna hovudmenyen

Grimms lov (òg kjend som den germanske lydforskyvinga) var den første ikkje-trivielle, systematiske lydendringa som nokosinne vart oppdaga. Oppdaginga av loven utgjorde eit vendepunkt i utviklinga til språkvitskapen, i det han innførte strenge metodar i den språkhistoriske forskinga. «Lova» vart oppdaga av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men vart omarbeidd i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brørne Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finst samband mellom germanske lukkelydar og frikativar og lukkelydane i andre indoeuropeiske språk.

Slik den er formulert i dag, skildrar Grimms lov utviklinga av nedarva urindoeuropeiske lukkelydar i urgermansk. Den består av tre delar som må vurderast som tre påfølgjande fasar i ei utviklingskjede.

  1. Urindoeuropeiske ustemte lukkelydar vert til ustemte frikativar.
  2. Urindoeuropeiske stemte lukkelydar vert ustemte.
  3. Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelydar mistar aspirasjonen og vert til stemte lukkelydar.

DetaljarEndra

Fase Forandring Germanske (forandra) ekempel Ikkje-germanske (uforandra) nærskylde ord
1 p→f Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot Gammalgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pādå) litauisk: pėdå
t→þ Norsk: tredje, gammalhøgtysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third Gammalgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys
k→h Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: hound Gammalgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk
*→hw Norsk: kva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what latin: quod, gælisk ciod
2 b→p Engelsk: peg Latin: baculum
d→t Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taího, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim
g→k Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold Latin: gelū
*→kw Norsk: kvikk, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick Latin: vivus «levande», gresk: βίος (bios) «liv», gæliskbeò «levande», litauisk: gyvas, guvus
3 *→b Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: bruþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother Gammalgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis
*→d Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: dåúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door, Gammalgresk: θύρα (thýra)
*→g Norsk: gåast, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose, Gammalgresk: χήν (khēn)
*gʷʰ→gw Norsk: varm, frisisk: waarm, nederlandsk: warm, tysk: warm, islandsk: varmur, engelsk: warm, Gammalgresk: θερμός (thermós), sanskrit: gharmá-, avestisk: garəmó, gammelprøyssisk: gorme

Sjå ògEndra

KjelderEndra

LitteraturEndra

  • Brugmann, Karl og Berthold Delbrück 1886-1916: Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.
  • Bynon, Theodora 1977: Historical Linguistics Cambridge University Press. ISBN 0-521-29188-7