Herman Wildenvey
norsk diktar
Herman Wildenvey (20. juli 1885–27. september 1959) var ein norsk diktar.
Herman Wildenvey | |
Statsborgarskap | Noreg |
Fødd | 20. juli 1885 Nedre Eiker kommune |
Død |
27. september 1959 (74 år) |
Yrke | omsetjar, skribent, lyrikar |
Ektefelle | Gisken Wildenvey |
Herman Wildenvey på Commons |
Herman Theodor fødd på Smedjordet i Nedre Eiker med foreldra Hanne Kristiane Thorsen og Nils Lauritz Hansen, Portås. I 1929 fekk han løyve til å bruke Wildenvei som slektsnamn.[1]
Utmerkingar
endre- Tildelt Gyldendals legat i 1935
- Tildelt Doblougprisen i 1955
- Wildenvey vart utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden i 1955 for fortenestefullt arbeid for norsk lyrikk.
Bibliografi
endreBibliografien er ikkje komplett.
- 1902 Campanula (som H. Portaas)
- 1907 Nyinger
- 1908 Digte
- 1910 Ringsgang
- 1911 Prismer
- 1913 Lys over land
- 1913 Årets eventyr
- 1915 Brendende Hjerter
- 1916 Kjærtegn
- 1917 Digte i utvalg
- 1917 Flygtninger
- 1919 Hemeligheter
- 1919 Alle slags vers
- 1920 Troll i ord
- 1920 Den glemte have
- 1921 Nedfallsfrugt
- 1922 Nye digte i udvalg
- 1923 Ildorkestret
- 1924 Streiftog i hjembygden
- 1925 Fiken av tistler
- 1926 Der falder stjerner
- 1926 Prosa i utvalg
- 1927 Samlede digt
- 1927 Et Herrens år
- 1930 Dagenes sang og Ringen
- 1931 Høstens lyre
- 1931 Digte i utvalg
- 1932 På ville
- 1935 Stjernenes speil veier
- 1936 Samlede digt
- 1936 En ung manns flukt
- 1937 Vingehesten og verden
- 1938 Den nye rytmen
- 1940 En lykkelig tid
- 1941 Samlede dikt
- 1946 Filomele
- 1947 Ved sangens kilder
- 1948 Ringsgang
- 1950 Mine sangers bok
- 1952 Polyhymnia
- 1953 Ugler til Athen
- 1956 Soluret
- 1957 Samlede dikt
- 1969 Efterklang redigert av Gisken Wildenvey