Ei elv er ein naturleg vassveg. Elvar renn mot havet, ein innsjø eller ut i ei anna elv. Ei svært stor elv bliv ofte kalla ei flod, medan ei svært lita elv er ein bekk. Ein kanal er ei menneskeskapt elv.

Elvar kan setta preg på landskapet på ulike vis. Yver lang tid kan dei grava seg nedyver i steingrunnen og laga bratte dalar, såkalla elvedalar eller V-dalar. På flatlandet vil ei elv ofte bukta seg til høgre og venstre framfor å renna rett – dette kallar ein å meandra. Der elva renn nedyver ei fjellside, vil ho ofte danna ein foss. Ei stor elv som fører med seg mykje slam, kan danna eit elvedelta der ho renn ut i havet.

Sidan vatnet i elvane er ferskvatn, er livet i ei elv annleis enn livet i havet. Nokre artar, som laks, kan liva i begge miljøi.

Elvar og menneski

Flaum

I tider med mykje nedbør eller snjosmelting fører elvar med seg mykje vatn, og kan dermed fløyma yver. Dette kan føra til skadar på liv og eigedom, men nokre samfunn, som det gamle Egypt rundt Nilen, har basert seg på næringsstoffi vårflaumen førte med seg.

Folk bur så nær dei kan Kwaielva i Thailand.

Ferdsel

I hundradår hev store og små elvar vore viktige ferdselsårer for transport av folk og varer i innlandet. Folk har slått seg ned langs elvar, og svært mange byar er bygde langs breidda av ei elv.

Elvar har òg hindra ferdsel ved å sperra den vegen ein ynskjer å ta. Mange imponerande bruer er bygde for å letta ferdsla yver ei elv.

Energi

Elvar fører med seg vatn som kan brukast til irrigering i jordbruk. Dei inneheld òg mykje potensiell energi som kan brukast direkte, som til å driva vassmylnor, eller til å laga straum ved at ein legg elva i røyr og bruker henne til å driva turbinar.

Elvar i mytologien

Ettersom mange elvar hev hatt makta yver skjebnen til så menneske, er dei blitt svært viktige i religionane og legendone deira. Innan hinduismen er eit stort tal elvar heilage, og mange av dei er personifiserte, som regel som ei gudinne.