Idhna
Idhna (arabisk إذنا) er ein palestinsk by sør på Vestbreidda, i Hebron guvernement, 13 kilometer vest for Hebron og kring ein kilometer aust for Den grøne linja. I følgje Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde byen eit folketal på kring 19 012 innbyggjarar i 2007.[2]
| Idhna | |||
| إذنا, Idna | |||
| kommune | |||
 | |||
|
|||
| Namneopphav: Nedre[1] | |||
| Land |  Dei palestinske territoria
| ||
|---|---|---|---|
| Guvernement | Hebron guvernement | ||
| Koordinatar | 31°33′31″N 34°58′34″E / 31.55861°N 34.97611°E | ||
| Areal | 25,5 km² | ||
| Folketal | 19 012 (2007) | ||
| Folketettleik | 746 / km² | ||
 Idhna 31°33′31″N 34°58′34″E / 31.558611111111°N 34.976111111111°E | |||
  Kart som viser Idhna.
| |||
| Wikimedia Commons: Idhna | |||
Idhna er fysisk delt i ein sørleg og ein nordleg del av Wadi al-Feranj.[3] Hovudnæringa i Idhna er jordbruk.[4]
Historie
endreIdhna har vore busett sidan kanaanittisk tid (bronsealderen), og det er gjort funn av eldgamle ruinar i byen. Byen er identifisert som den bibelske byen Dannah, som er nemnt i Josva 15:49.[5] hebraiske folk, austromarar og arabarar hadde alle kontroll over området og det er funne myntar, statuar, graver og keramikk datert til desse kring i byen.[6]
Idhna vart ein del av Det osmanske riket i 1517 i lag med resten av Palestina, og i 1596 stod han oppført i skattelister som ein del av Halil nahiya i Quds liwa. Han hadde eit folketal på 68 hushaldningar, alle muslimar. Innbyggjarane i landsbyen betalte skatt for kveite, bygg, oliven, vindruer, frukttre, geiter og/eller bikubar.[7]
Edward Robinson, som vitja Idhna i 1838, registrerte at dei to delane av byen vart leia av kvar sin sjeik og innbyggjarar i kvar del følgde sjeikande i interne kranglar. Like ved Idhna ligg ruinane av den opphavlege landsbyen, som er totalt dekt av åkrar i dag. Ein har òg funne mosaikksteinar i marmor på staden.[3]
Den franske oppdagaren Victor Guérin vitja Idna i juni 1863. Han estimerte folketalet til nesten 500 innbyggjarar, delt inn i to distrikt, kvar styrt av ein eigen sjeik. Mange hus, særleg små Bordj, var bygde med eldgamle steinar, daterte attende til oldtida.[8]
I 1883 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine (SWP) Idhna som «ein liten landsby i sørsida av ein ås [ ] delt i to av eit lite søkk.»[9] SWP skreiv òg at det låg fleire store grotter nær byen med nisjer for lampar eller hovudskallar.[10]
I folketeljinga i 1922, utført av Dei britiske mandatstyresmaktene, hadde Idna eit folketal på 1 300, alle muslimar,[11] og dette auka i folketeljinga i 1931 til 1719, framleis alle muslimar, i 317 hus.[12]
I 1945 var folketalet i Idna 2 190, alle arabarar, som eigde 34 002 mål land i følgje ei offisiell landmåling.[13] 528 mål var plantasjar og irrigert land, 14 481 for korn,[14] medan 153 mål var utbygd (urbant) land.[15]
Kjelder
endre- ↑ Palmer, 1881, s. 394
- ↑ 2007 PCBS Census Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.118.
- ↑ 3,0 3,1 Robinson and Smith, 1856, s. 69-70
- ↑ Demolitions, threats of demolitions and evictions in Idhna town - Hebron guvernement Arkivert 2007-05-28 ved Wayback Machine. Land Research Sentral. 24. februar 2007
- ↑ Prewitt, J.F. (1915). Bromiley, Geoffrey W., red. International Standard Bible Encyclopedia. I(A-D). ISBN 0-8028-3781-6. ISBN 08028 37859.
- ↑ Historie of Idna Arkivert 2008-01-16 ved Wayback Machine. Idna Municipality.
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 124.
- ↑ Guérin, 1869, s. 364-5
- ↑ Conder og Kitchener, 1883, s. 305
- ↑ Conder og Kitchener, 1883, s. 330
- ↑ J. B. Barron, red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine. Table V, Subdistrict of Hebron, s. 10.
- ↑ Mills, 1932, s. 32.
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 50
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 93
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Sitert i S. Hadawi, Village Statistics, 1945. PLO Research Sentral, 1970, s. 143
- Denne artikkelen bygger på «Idhna» frå Wikipedia på engelsk, den 28. september 2015.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. (1883). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology 3. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Guérin, Victor (1869). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine. Vol 1; Judee, pt. 2.
- Hadawi, Sami (1970), Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine, Palestinsk frigjeringsorganisasjon forskingssentral
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft.
- Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine.
- Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Robinson, Edward; Smith, Eli (1856). Biblical Researches in Palestine and the Adjacent Regions 2. Boston: Crocker and Brewster.
- Socin, A. (1879). «Alphabetisches Verzeichniss von Ortschaften des Paschalik Jerusalem». Zeitschrift des Deutschen Palästina-Vereins 2: 135–163.
Bakgrunnsstoff
endre- Velkomen til Idna
- «Idna kommune si offisielle nettside» (på arabisk).