Jadeitt er eit grønleg mineral i pyroksengruppa. Det er kjemisk sett eit natrium-aluminiumsilikat, NaAlSi2O6. Det blir danna under høge trykk og ved relativt låge temperaturar, og finst i einskilde metamorfe bergartar, til dømes i Alpane, California og Japan.

Jadeitt

Jadeitt
Generelt
KategoriPyroksengruppa
Kjemisk formelNaAlSi2O6 eller Na(Al,Fe3+)Si2O6
Strunz-klassifisering09.DA.25
Identifikasjon
FargeEplegrøn, smaragdgrøn, blågrøn, purrelauk-grøn, grønaktig kvit, kvit, kan ha grøne flekkar, sjeldan blå eller fiolett; fargelaus i tynne delar. Ofte òg stripete.
Krystallformvanlegvis massive, eller trådaktig, korna; prismatisk krystallar rare
KrystallsystemMonoklin prismatisk
TvillingEnkel og lamellert tvilling på [100] og [001]
Kløyvgod på [110]
BrotFlisete
Mohs hardleiksskala6.5 - 7
GlansSubglasaktig, perleaktig på kløyv
StrekfargeKvit
TransparensGjennomskinneleg
Spesifikk vekt3.24 til 3.43
Polert glansglasaktig til feittete[1]
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1.654 - 1.673 nβ = 1.659 - 1.679 nγ = 1.667 - 1.693
Dobbeltbrytingδ = 0.013 - 0.020
Dispersjon (spreiing)r > v; moderate til strong.
Ultrafiolett fluorescensMørke fargar er generelt ikkje-reaktiv. Lysegrøn – ikkje-reaktiv til svak kvit i langbølgjer, generelt ikkje-reaktiv i kortbølgjer; lysegul – ikkje-reaktiv til svak grøn i langbølgjer, generelt ikkje-reaktiv i kortbølgjer; kvit – ikkje-reaktiv til svak i langbølgjer, generelt ikkje-reaktiv in kortbølgjer; lyselilla – ikkje-reaktiv til svak kvit eller svak brunraud i langbølgjer, generelt ikkje-reaktiv i kortbølgjer; somme lavendelfargar – moderat til kraftig oransje i langbølgjer, svakare i kortbølgjer[1]
Kjelder[2][3][4]

Det er kalla opp etter bergarten jade, som mineralet ofte er ein bestanddel av.

Kjelder endre

  • Jadeitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.

Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Jadeitt