Krokoitt eller raudblyerts er eit oransjeraudt, monoklint mineral som består av blykromat, PbCrO4. Det opptrer som sekundærmineral på einskilde blyførekomstar. Det er særleg kjent frå Tasmania.

Krokoitt

Krokoitt frå DundasTasmania.
Generelt
KategoriKrommineral
Kjemisk formelBlykromat PbCrO4
Strunz-klassifisering07.FA.20
KrystallsymmetriMonoklin prismatisk (2/m)
Einingscellea = 7.12 Å, b = 7.421 Å, c = 6.8 Å; β = 102.41°; Z = 4
Identifikasjon
FargeOransje, raud, gul
KrystallformGrovt krystalllinsk til nålforma
KrystallsystemMonoklin
Kløyvtydeleg på {110} utydeleg på {001} og {100}
BrotMuslig til ujamn
FastleikKan skjerast
Mohs hardleiksskala2.5–3
GlansDiamantaktig
StrekfargeGulaktig oransje
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt5.9–6.1
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 2.290(2) nβ = 2.360(2) nγ = 2.660(2)
Dobbeltbrytingδ = 0.370
PleokroismeSvak
Kjelder[1][2][3]

Det vart oppdaga i Berezovskgruvene nær Jekaterinburg i Uralfjella i 1766, og kalla crocoise av F.S. Beudant i 1832. I krokoitt frå Ural oppdaga den franske kjemikaren L.N. Vauquelin metallet krom i 1798.

Kjelder endre

  • Krokoitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.

Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Krokoitt