Luftforsvaret
Luftforsvaret er den yngste forsvarsgreina i det norske forsvaret. Ho har luftmakt som hovudprodukt. Hærens flyvevesen vart oppretta i 1915 og Marinens flyvevesen vart oppretta i 1916. Desse to vart sameina til ei eiga våpengrein i 1944. Luftforsvaret har som hovudoppgåve å drive overvaking, kontroll og varsling i luftrommet over norsk territorium og havområda omkring det; offensive flyoperasjonar mot invasjonsstyrker under åtak; lufttransport av personell og utstyr for innsetjing i invasjonsforsvaret; oppretthalde og forsvare ein baseorganisasjon for eiga verksemd og for mottaking av alliert hjelp; deltaking i norske vernebuingsstyrkar i FN og NATO; sjøreddings- og ambulanseteneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunnet og som lekk i internasjonal hjelp.
| Luftforsvaret | |
 | |
.jpg) | |
| Skipa | 1944 |
|---|---|
| Dotterselskap | Luftoperativt inspektorat, Maritim helikopterving, 133 luftving Evenes  |
| Hovudkontor | Rygge flystasjon |
Styrke i fred: Ca. 2130 personar, der ca. 1430 er offiserar og sivilt tilsette medan ca. 600 er vernepliktige. Styrken ved mobilisering er ca. 5518 personar.
Luftforsvaret utgjer sju flystasjonar, to kontroll- og varslingsstasjonar, to utdanningssenter, ti skvadronar og to luftvernartilleribataljonar.
Luftforsvaret rår over 57 F-16 kampfly, 6 NASAMS luftvern-batteri, 12 Westland Sea King redningshelikopter, 6 P-3 Orion maritime overvakingsfly, 6 C-130 Hercules transportfly, 6 Westland Lynx helikopter, 18 Bell helikopter, 3 DA-20 Jet Falcon transportfly og 16 Saab Safari.[treng kjelde]
