Musikkindustri eller musikkbransjen er personar og verksemder som skapar, forvaltar og tener penger på musikk og musikalske produkt. Dette kan gå ut på å laga og produsera musikkstykke, konsertar og andre førestillingar, lyd- og videoinnspelingar, notar og liknande, og å organisera og promotera musikk og musikarar. Nokre deltakarar i bransjen er musikarar, komponistar, låtskrivarar, lydingeniørar, produsentar, studioteknikarar, diskjockeyar og talentspeidarar,[1] i tillegg til verksemder som konsertlokale, musikkstudio, plateselskap, noteforlag, musikkforretningar og straumetenester.

Frå musikkforretningen Rough Trade i New York i 2014.

HistorieEndra

 
Noteseljar i ein illustrasjon frå 1749.

Fram til 1700-talet blei formell komposisjon og trykking av musikk som regel utført med støtte frå rike aristokratar eller religiøse institusjonar. Frå midten av hundreåret byrja utøvarar og komponistar som Wolfgang Amadeus Mozart å sjå seg om etter kommersielle høve til å selja verka og opptredenane sine til eit breiare publikum. Etter at Mozart døydde fortsette enkja hans Constanze Weber å tena på musikken hans gjennom ei nyskapande kommersialisering som minnekonsertar, sal av manuskripta hans og eit samarbeid med den andre ektemannen sin, Georg Nissen, om ein Mozart-biografi.[2]

På 1800-talet blei musikkbransjen dominert av notehefteutgjevingar. Før ein utvikla lydopptak-teknologi var den vanlegaste måten for musikkinteresserte å høyra nye songar, operaer og symfoniar å kjøpa notar - ofte arrangerte for piano eller små ensemble - og framføra verket heime saman med amatørmusikarar i omgangskrinsen sin. I andre helvta av hundreåret blei utgjevarane og låtskrivarane som dominerte amerikanske populærmusikk kalla Tin Pan Alley. Namnet viste til staden der mange av dei heldt til, West 28th Street mellom Fifth og Sixth Avenue på Manhattan.

På 1900-talet blei grammofonplater og radio stadig viktigare for å formidla musikk, og etterkvart tok plateindustrien over som det viktigaste produksjonsområdet innan musikkindistrien. Dette fortsette med nye musikklagringsmedium som kassettar og CD-ar.

Plateselskap tok gradvis over for noteforlag. I tidlege år var dei viktigaste selskapa mellom anna Columbia Records, Crystalate, Decca Records, Edison Bell, The Gramophone Company, Invicta, Kalliope, Pathé, Victor Talking Machine Company.[3] Mange plateselskap forsvann eller blei kjøpte opp av andre, og på 1980-talet var det att seks store - «the big six» — EMI, CBS, BMG, PolyGram, WEA og MCA — som dominerte musikkindustrien. Sony kjøpte opp CBS Records i 1987 og endra namn til Sony Music i 1991. I 1998 slo PolyGram Music Group seg saman med MCA Music Entertainment og endra namn til Universal Music Group. Sony og BMG slo seg saman i 2004,[4] og Universal tok kontroll over det meste av EMI sine musikkinspelingar i 2012.[5] EMI Music Publishing har Sony som deleigar.[6]

I det første tiåret av 2000-talet blei digitalt nedlasta og strøyma musikk meir populær enn fysiske opptak. Dete gav konsumentar rask og lett tilgang til eit vidare utval musikk enn nokon gong før, som dei kunne spela av på ulike maskinar. Samtidig brukte dei mindre pengar på musikkinnspelingar enn dei hadde gjort på 1990-talet.[7] Inntekter frå sal av CD-ar, vinyl, kassettar og digitalt nedlasta musikk i verda fall fra 36,9 milliardar dollar i 2000[8] til 15,9 milliardar i 2010[9] Denne nedgangen i inntekt har ført til innskrenkingar av den tradisjonelle musikkindustrien med fysiske produkt og nedleggingar av mange musikkforretningar. Artistar, produsentar og føretak har leita etter nye forretningsmodellar.[10][11]

Musikkindustrien gjekk først aggresivt ut mot ulovleg fildeling av digital musikk. I 2001 lukkast han i å stenga den populære musikkdelingstenesta Napster, og truga med søksmål mot tusenvis av individuelle fildelarar.[10] Dette klarte ikkje å stoppa nedgangen i inntektene, og gav musikkindustrien eit dårleg omdøme.[10] I 2003 blei lovleg digital nedlasting allment tilgjengeleg då Apple lanserte sin iTunes Store.[12] Musikkdistribusjon over Internett har blitt stadig meir populært,[13] og i 2011 blei det seld meir musikk digitalt enn i form av fysiske innspelingar.[14]

Etter 2010 byrja nettbaserte tenester som Deezer, Pandora, Spotify og iTunes Radio å tilby abonnementstenester der ein kunna strøyma musikk frå ei stort samling. Desse tenestene skil seg frå kjøp av fysiske eller digitale kopiar ved at kunden ikkje eig ein song, men berre kan høyra på han så lenge dei er abonnent.

KjelderEndra

  1. «musikkindustri». Store norske leksikon (på bokmål). 6. mars 2020. 
  2. Glover, Jane. «Dear Constanze | Music». The Guardian. Henta 21. november 2016. 
  3. «Early Record Label History». Angelfire.com. Henta 4. februar 2013. 
  4. "Sony and BMG merger backed by EU", BBC News, July 19, 2004
  5. Mark Sweney "Universal's £1.2bn EMI takeover approved – with conditions", The Guardian (London),
  6. "Sold! EMI Music Publishing to Consortium Led by Sony/ATV, Michael Jackson Estate for $2.2 Billion", The Hollywood Reporter, June 30, 2012
  7. McCardle, Megan (mai 2010). «The Freeloaders». The Atlantic. Henta 10. desember 2010. industry revenues have been declining for the past 10 years 
  8. «2000 Industry World Sales» (PDF). IFPI annual report. April 9, 2001. Henta 18. juli 2011. 
  9. Smirke, Richard (30. mars 2011). «IFPI 2011 Report: Global Recorded Music Sales Fall 8.4%; Eminem, Lady Gaga Top Int'l Sellers». Billboard Magazine. Henta 18. juli 2012. 
  10. 10,0 10,1 10,2 Knopper, Steve (2009). Appetite for Self-Destruction: the Spectacular Crash of the Record Industry in the Digital Age. Free Press. ISBN 978-1-4165-5215-4. 
  11. «Intellectual-property law - Trends», Encyclopedia Britannica (på engelsk), henta 12. mai 2020 
  12. X. Chen, Brian (28. april 2010). «April 28, 2003: Apple Opens iTunes Store». Wired. Henta 19. november 2019. 
  13. Griggs, Brandon (26. april 2013). «How iTunes changed music, and the world». CNN. Henta 19. november 2019. 
  14. Segall, Laurie (5. januar 2012). «Digital music sales top physical sales». CNN. Henta 24. april 2012. According to a Nielsen and Billboard report, digital music purchases accounted for 50.3% of music sales in 2011.