Nanna With (fødd Anna Bergithe Caroline With, 30. mai 187422. februar 1965) var ein norsk musikkpedagog, forleggjar, journalist og forfattar, kjend som den fyrste kvinnelege redaktøren i Noreg då ho 31 år gammal blei leiar for Vesteraalens Avis.[a]

Nanna With

Fødenamn Anna Bergithe Caroline With
Statsborgarskap Noreg
Fødd 30. mai 1874
Andenes Sjå dette på Wikidata
Død

22. februar 1965 (90 år)
Oslo Sjå dette på Wikidata

Yrke journalist, redaktør, biograf, skribent, musikar
Politisk parti Frisindede Venstre, Oslo Kvinneparti
Medlem av Norsk Kvinnesaksforening
Far Richard With Sjå dette på Wikidata
Prisar Kongens fortenestmedalje
Nanna With på Commons

Liv og virke endre

Bakgrunn endre

With var fødd på Andenes som dotter av Richard With og Oline Sophie Wennberg,[1] og flytta med familien til Risøyhamn året etter at ho blei fødd. Mora døydde då ho var fire år gammal, og faren gifta seg opp att med moster hennar, Augusta.[2] Familien blei buande i Risøyhamn til 1889, då foreldra, Nanna og seks søsken flytta til Bergen. Her gjekk ho på Fru Griegs skule. Ho studerte så musikk og song i Paris og Berlin.

Karriere endre

Ho verka som musikklærar i Bergen 1893—94 og Oslo 1896—1905.[1] I 1905 flytta ho til Stokmarknes for å bli redaktør i Vesteraalens Avis, og blei slik den fyrste kvinnelege redaktøren i Noreg. Ho sat i stillinga i to år, og drog rundt i distriktet for å sanka stoff og abonnentar. I tida hennar som redaktør auka avisa utgjevingane sine frå ein gong i veka til to.[2] I 1907 skipa With også Vesteraalens Kvindesaksforening.

 
Nanna With fotografert på 1930-talet

Etter ei tid i Tyskland (1908) busette ho seg i Kristiania, der ho skipa avisa Hver 14de dag, som mellom anna oppdaga Johan Falkberget.[3] Avisa blei seinare seld oftare, og endra namn til Hver 8de dag.[2] Ho fekk sitt eige trykkeri som blei til eit forlag.[2] Då avisa blei seld i 1918 heldt Nanna With på Nanna With Forlag, eller With & co. Dette gav ut den fyrste norskskrivne teikneserien Kari, Per og Søren på bytur (1912–1914), med tekst av henne sjølv. Illustratør var Gunnar Tandberg, som på den tida var fast tilsett i gullsmedfirmaet N.M. Thune. Frå 1912 hadde dei den fyrste ruta på trykk i magasinet For Hus og Hjem, og i 1913 gav dei ut det som truleg var både den fyrste lengre teikneserien og den fyrste teikneseriesamlinga i Noreg, Kari, Per og Søren paa Bytur.[4] I 1913 gav With og Tandberg òg ut samlinga Kari, Per og Søren paa besøk i hovedstaden og paa reise til Amerika.[5]

With tok over redaktør- og utgjevaransvar for bladet Sportsmanden i 1914.[2] Dette var også ei uvanleg stilling for ei kvinne på den tida. Ho auka tekstinnhaldet og bildematerialet i bladet, og utgjevingane auka til to i veka i 1920.[6]

I tida 1916–1920 gav ho ut oppslagsverket Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder på forlaget sitt.[2] Etter å ha bygt opp eit travelt forlag med kring femti tilsette, selte ho likevel verksemda i 1919, og reiste rundtom verda ei tid.[2] Dette skildra ho seinare i boka Noe å leve for: tidsbilder fra mange land frå 1960.[2]

I 1920–22 drog With på foredragsreiser rundtom i Noreg. Frå 1923 verka ho som pedagog i stemmebruk i tidleg til å verka som journalist.[1] Ho var til dømes frilansjournalist for Aftenposten.

Foreiningsverksemd og politisk verksemd endre

Saman med Agathe Backer Grøndahl og Thorvald Lammers grunnla ho Oslo Musiklærerforening (1905), og blei den fyrste leiaren. Vidare leia ho Norsk Yrkeskvinneforening og sat sentralt i Norske Kvinners Sanitetsforening, der ho truleg var den som tok til orde for etableringa av «Maiblomsten».[3]

With grunnla kvinneavdelinga i Frisindede Venstre, og var leiar der frå 1920 til ho melde seg ut av partiet i 1927 og skipa Oslo Kvinneparti. Dette partiet blei lagt ned etter nokre år, men With heldt fram som kvinnepolitisk aktiv mellom anna gjennom arbeid og leiarskap for Oslo kvinnelige handelsstandsforening, og som leiar for den norske delegasjonen til Stemmerettsalliansekongressen i Berlin i 1929.[2]

With var sentral i Nordlendingenes Forening, der ho var styremedlem frå 1901, og seinare leiar. Ho var også sentral i etableringa av Nordnorsk student- og elevhjem i 1925, der studentar frå Nord-Noreg kunne bu i studietida.[2] Her finn ein i dag ei byste av With.[7]

Prisar og utmerkingar endre

I 2013 blei Nanna Withs plass opna i sentrum av Andenes.[8]

Utgjevingar endre

  • Illustrert Biografisk Leksikon over kjendte norske mænd og kvinder, With & Co, 1916.
  • Underveis: tidsbilder og minner. Oslo: Dreyer, 1954.
  • Noe å leve for: tidsbilder fra mange land. Oslo: Dreyer, 1960. 

Merknadar endre

  1. Nemninga fyrste kvinnelege redaktør er også blitt gjeven til Josephine Thrane.

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 1,2 Steenstrup, Bjørn, «569 (Hvem er Hvem? / 1948)», runeberg.org (på norsk), henta 27. desember 2022 
  2. 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 Elvestad, Lill-Karin (1. juni 2020). «Nanna With». Store norske leksikon (på norsk). 
  3. 3,0 3,1 Jensen, Tone (24. oktober 1992): «Nordnorskens mamma», Nordlys
  4. Kristian Hellesund. «ET BLIKK PÅ NORSK TEGNESERIEHISTORIE» (på norsk). Serienett. Henta 17. juni 2019. «I 1913 kommer den første samlingen av en norsk tegneserie ut. «Kari, Per og Søren paa Bytur» av Nanna With og Gunnar Tandberg er også den første lengre norske tegneserien. Den startet opp i bladet «For Hus og Hjem» i 1912, og i 1914 hadde den daglig publisering i «Utstillingsavisen». Etter alt å dømme er dette også den første norske tegneserien med slik publisering.» 
  5. Haffner, H. J. (1923). Norsk Bog-Fortegnelse 1911-1920. Kristiania : Den norske Boghandlerforenings Forl. Henta 19. juli 2019. 
  6. Editor, The (27. februar 2014), «Nanna With: Et tilbakeblikk på sportsjournalistikken», idrottsforum.org (på engelsk), henta 28. desember 2022 
  7. Om Andenes
  8. Lorentsen, Hilde Mangset (24. august 2013), «Hedres med plass», NRK (på norsk bokmål), henta 28. desember 2022 

Bakgrunnsstoff endre