Natrolitt er eit ganske utbreitt zeolittmineral. Det er fargelaust, kvitt eller raudleg.

Natrolitt

Natrolitt
Generelt
KategoriTektosilikat
Kjemisk formelNa2Al2Si3O10·2H2O
Strunz-klassifisering8/J.21-10 eller 09.GA.05
Dana-klassifisering77.01.05.01
KrystallsymmetriOrtorombisk
Einingscellea=18,27, b=18,587, c=6,56, Z=8
Identifikasjon
Molekylvekt380,22 g
FargeKvit, fargelaus
KrystallformNåleforma
KrystallsystemOrtorombisk
Tvillingpå {110}, {011}, {031}
Kløyvperfekt på {110}
BrotUjamn
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5–6
Glansglasaktig, silkeaktig, perleaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2,25 [1][2][3][4]
Optiske eigenskapar
Brytingsindeksnα=1,473–1,483
nβ=1,476–1,486
nγ=1,485–1,496

Det fekk namnet natrolitt av Martin Heinrich Klaproth i 1803.[2] Namnet kjem frå natron.

Det finst i Noreg mellom anna på kontaktførekomstane i Oslofeltet, i nefelinsyenittpegmatittar ved Langesundsfjorden i Vestfold, der dei ofte er som pseudomorfoser etter nefelin eller sodalitt (såkalla Spreustein).

Kjelder endre

  1. R. Tschernich, Zeolittar of the World, Geoscience Press, 1992.
  2. 2,0 2,1 M. H. Klapoth, XV. Chemische Untersuchung des Natroliths, Ges Naturforsch Freunde Berlin Neue Schriften, V 4, pp 243-248, 1803.
  3. D. S. Coombs, Recommended Nomenclature for Zeolite Minerals: Report of the Subcommittee on Zeolittar of the International Mineralogical Association, Commission on New Minerals and Mineral Names, The Canadian Mineralogist, Vol. 35, s. 1571-1606, 1997. [1]
  4. http://www.mindat.org/min-2947.html

Bakgrunnsstoff endre