Nunavut ('vårt land' på inuittspråket inuktitut) er det største og yngste av territoria i Canada. Det blei delt frå Nordvestterritoria i 1999 medan dei faktiske grensene blei fastlagde i 1993. Territoriet omfattar nesten 25 % av dei kanadiske landområda. 80 % av innbyggjarane er inuittar. Nunavut er det første territoriet der urfolk har fått ei stor grad av sjølvstyre.

Nunavut
territorium
Flagg
Symbol
Motto: Nunavut Sannginivut
(Inuktitut for 'landet vårt, styrken vår')
Land  Canada
Hovudstad Iqaluit
Areal 2 038 722 km²
Folketal 36 858 (2021)[1]
Grunnlagd 1. april 1999
Språk Inuktitut, inuinnaqtun, engelsk, fransk
Tidssone UTC-5, UTC-6, UTC-7
Kart
Nunavut
70°N 90°W / 70°N 90°W / 70; -90
Wikimedia Commons: Nunavut

Om Nunavut var eit eige land ville det vore det femtande største og hatt den lågaste folketettleiken i verda. Folketalet på berre 30 782 er fordelt på eit område like stort som Vest-Europa.

Territoriet omfattar fleire store arktiske øyar, der Baffinøya er den største. Den nordlegaste av dei, Ellesmereøya, ligg berre nokre mil frå nordvestre spissen av Grønland. Nunavut grensar elles til Manitoba i sør, Saskatchewan i sørvest, og Nordvestterritoria både på fastlandet og fleire av øyane. Hovudstaden Iqaluit ligg på Baffinøya. Den nest største byen i territoriet er Rankin Inlet.

Nunavut er delt inn i tre administrative regionar: Kitikmeot, Kivalliq og Qikiqtaaluk.

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Nunavut
  Denne geografiartikkelen som har med Canada å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.