Oakland i California

Koordinatar: 37°47′42.817″N 122°13′41.200″W

Oakland er ein amerikansk by i delstaten California som blei grunnlagt i 1852. Oakland er hovudsete for fylket Alameda. Nord for byen ligg Berkeley, vest for Oakland ligg San Francisco på den andre sida av brua Bay Bridge. Folketelljnga i 2006 sette folketalet til 397 067. I 2010 rekna ein med at folketalet hadde vakse til 446 901.

Oakland
Horisonten til Oakland
Horisonten til Oakland
Flagget til Oakland
Flagget til Oakland
Styresmakter
Delstat
Fylke
California
Alameda
Geografi
Flatevidd 202,4 km²
Innbyggjarar 446 901
Innbyggjarar
 - By (1. april 2020)

440 646[1]
Høgd over havet 43 m
Tidssone PCT (UTC-8)
Diverse anna
Heimeside: https://www.oaklandca.gov/
Plassering
Plassering av Oakland
Plassering av Oakland

Oakland er heimstad for det amerikanske fotballaget Oakland Raiders, som spelar i NFL. Oakland internasjonale lufthamn ligg i Oakland.

Oakland rundt 1900.

Historie endre

Huchiun-stammen av det som seinare blei kalla Ohlone-folk budde opphavleg i området der Oakland blei bygd. I 1772 gjorde conquistadorar krav på dette og resten av California for den spanske krona. I 1820 blei offiseren Luís María Peralta gjeven eit landområde på heile 181 km² langs East Bay-kysten som omfatta dei framtidige byane San Leandro, Alameda, Emeryville, Piedmont, Berkeley, Albany og Oakland. I løpet av 1800-talet busette mange nybyggjarar seg i eit område der det voks mykje eik, og 4. mai 1852 blei Oakland inkorporert som by av styresmaktene i California.

Byen og omlandet voks med utbygginga av jernbanen, og på 1860- og 1870-talet blei han eit viktig jernbaneknutepunkt, med stasjon for Den transamerikanske jernbanen driven av Central Pacific Railroad og lokaltog. Toglinja gjekk heilt til hamna i Oakland ved Stillehavet. Folketalet dobla seg i 1906, då folk som var blitt heimlause etter jordskjelvet i San Francisco året før slo seg ned her. På 1920-talet hadde Oakland ei rekkje industriar, mellom anna verft, bilindustri, metall, hermetikk og bakeri. Økonomien og byen voks i løpet av heile tiåret. I 1927 blei lufthamna i Oakland opna.

 
Lake Merritt og høghus i Oakland.

Under andre verdskrigen blei det laga mykje krigsmateriell her, og arbeidarar frå andre område av USA kom flyttande til byen. Etter krigen blei det nedgang i skipsbygging og bilindustri, og færre arbeidsplassar. Konfliktar mellom innflyttarar og eldre innbyggjarar, og mellom kvite og afroamerikanarar, voks. I 1966 blei det ytterleggåande antirasistiske partiet Black Panthers skipa i byen som eit forsvar mot politivald. I løpet av 1970-åra fekk byen problem med kriminelle gjengar som styrte narkotikasal og medførte annan kriminalitet. Drapsraten blei nesten dobbelt så stor som den i San Francisco og New York. På 1980-talet spreidde bruken av crack-kokain seg.

Ved slutten av 1980-åra gjekk over 20 % av innbyggjarane i Oakland på trygd. Loma Prieta-skjelvet i 1989 råka fleire bygningar i byen. Byggjeverksemd i 1990-åra gav byen noko økonomisk vekst. Frå denne tida og inn på 2000-talet stod borgarmeistrane i byen, Elihu Harris og seinare for Jerry Brown, for utviklingsprogram som skulle tiltrekka innbyggjarar til sentrum.

Folk frå Oakland endre

Bakgrunnsstoff endre

  Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Oakland i California

Kjelder endre

  Denne geografiartikkelen som har med USA å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
  1. 1,0 1,1 https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; vitjingsdato: 1. januar 2022.