Pieces of Eight
| Pieces of Eight Studioalbum av Styx | ||
| Språk | engelsk | |
| Utgjeve | 1. september 1978 | |
| Innspelt | 1978 | |
| Studio | Paragon Recording Studios in Chicago og St. James Cathedral i Chicago | |
| Sjanger | ||
| Lengd | 42:18 | |
| Selskap | A&M | |
| Produsent | Styx | |
| Styx-kronologi | ||
|---|---|---|
| The Grand Illusion (1977) |
Pieces of Eight | Cornerstone (1979)
|
| Singlar frå Pieces of Eight | ||
|
||
Pieces of Eight er det åttande studioalbumet til Styx, gjeve ut 1. september 1978.
Som det førre albumet deira, The Grand Illusion (1977), selte dette albumet til 3x platinaplate i USA på grunn av hitsinglane «Blue Collar Man (Long Nights)» og «Renegade».
Bandmedlemmane var sjølv produsentar og spelte inn albumet i Paragon Studios i Chicago med lydteknikaren Barry Mraz. Albumet vart miksa av Rob Kingsland. «I'm O.K.» vart spelt inn i Paragon og St. James Cathedral. Dette var det siste albumet av fleire dei spelte inn i Paragon Studios.
Plateomslaget vart laga av Hipgnosis. DeYoung sa i eit intervju i 1991 med Redbeard at han i starten hata omslaget, men kom til å like det etter kvart som han vart eldre.
Bakgrunn endre
Somme[1][2] reknar albumet som eit konseptalbum og ei av dei viktigaste av dei meir progressiv rock-prega albuma til Styx. Temaet på albumet var i følgje Dennis DeYoung «å ikkje gje opp draumane sine berre for å følgje pengar og materielle godar».
Mottaking endre
| Meldingar | |
|---|---|
| Karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| AllMusic |   [3] |
| Christgau's Record Guide | C–[4] |
| Rolling Stone | (middels) [5] |
| The Rolling Stone Album Guide |  [6] |
Mike DeGagne i AllMusic gav albumet god omtale og sa at songane på albumet «gjekk attende til den tidlegare progressive rockestilen til Styx, men var noko reinare.»[3] Rolling Stone-skribenten Lester Bangs var meir kritisk til albumet og sa at «Det som er verkeleg interessant er ikkje at slikt narsissistisk kliss vert spelt inn, men kva som skjer i hovudet på alle dei som likar dette. Galle, nerve og ego har aldri vert langt unna god rock & roll. Likevel er det ei tynn, men viktig linje mellom dei kvalitetane og kva som skal til for å fylle ein arena i dag: rein sjølvnyting på sitt mest barnslege nivå. Om dette er meistrane, gje meg heller krøplingane.»[5]
Albumet nådde sjetteplassen på Billboard-lista, og som føregangaren selde det over tre millionar eksemplar i USA.[7]
Innhald endre
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Solovokal | Lengd |
|---|---|---|---|---|
| 1. | «Great White Hope» | Young | Young, DeYoung (talt intro) | 4:22 |
| 2. | «I'm O.K.» | DeYoung, Young | DeYoung | 5:41 |
| 3. | «Sing for the Day» | Shaw | Shaw | 4:57 |
| 4. | «The Message» | DeYoung | (instrumental) | 1:08 |
| 5. | «Lords of the Ring» | DeYoung | Young | 4:33 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Solovokal | Lengd |
|---|---|---|---|---|
| 6. | «Blue Collar Man (Long Nights)» | Shaw | Shaw | 4:05 |
| 7. | «Queen of Spades» | DeYoung, Young | DeYoung | 5:38 |
| 8. | «Renegade» | Shaw | Shaw | 4:13 |
| 9. | «Pieces of Eight» | DeYoung | DeYoung | 4:44 |
| 10. | «Aku-Aku» | Shaw | Shaw (kviskring) | 2:57 |
Medverkande endre
Styx endre
- Dennis DeYoung – vokal, klaverinstrument
- Tommy Shaw – vokal, elektrisk og akustisk gitar, mandolin, autoharpe
- James «JY» Young – vokal, elektrisk gitar
- Chuck Panozzo – bassgitar
- John Panozzo – trommer, perkusjon
Produksjon endre
- Produsent: Styx
- Lydteknikarar: Rob Kingsland, Barry Mraz
- Assistant lydteknikar: Harry Andronis
- Mastering av Ted Jensen i Sterling Sound, NYC
- Plateomslag av Hipgnosis
Salslister endre
Album – Billboard (USA)
| År | Liste | Plassering |
|---|---|---|
| 1978 | Pop Albums | 6 |
Singlar – Billboard (USA)
| År | Singel | Liste | Plassering |
|---|---|---|---|
| 1978 | «Blue Collar Man (Long Nights)» | Pop Singles | 21 |
| 1979 | «Sing for the Day» | 41 | |
| «Renegade» | 16 |
Kjelder endre
- Denne artikkelen bygger på «Pieces of Eight» frå Wikipedia på engelsk, den 5. juni 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ http://ultimateclassicrock.com/styx-pieces-of-eight/
- ↑ http://teamrock.com/feature/2015-12-03/styx-the-press-slaughtered-us-i-was-convinced-prog-rock-was-dead
- ↑ 3,0 3,1 DeGagne, Mike. Pieces of Eight på Allmusic. Henta 3. juni 2020.
- ↑ Christgau, Robert (1981). «Consumer Guide '70s: S». Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies. Ticknor & Fields. ISBN 089919026X. Henta 13. mars 2019 – via robertchristgau.com.
- ↑ 5,0 5,1 Bangs, Lester (28. desember 1978). «Styx - Pieces of Eight (1978) album review». Rolling Stone. Wenner Media. Arkivert frå originalen 10. juli 2011. Henta 5. juni 2020.
- ↑ Brackett, Nathan; Christian Hoard (2004). The Rolling Stone Album Guide. New York City, New York: Simon and Schuster. s. 789. ISBN 0-7432-0169-8. «rolling stone styx album guide.»
- ↑ Moseley, Willey (13. november 2010). «Concert Review: The Grand Illusion/Pieces of Eight Tour - Atlanta, GA». Arkivert frå originalen 3. juli 2011. Henta 5. juni 2020. «Moreo ver, the choice of 1977's The Grand Illusion and 1978's Pieces of Eight probably didn't come as any surprise, either—those two releases were STYX's first Triple Platinum albums.» horizontal tab character in
|quote=at position 6 (hjelp)