Sillimanitt er eit aluminiumsilikat med same kjemiske samansetjing som andalusitt og kyanitt, Al2SiO5 (polymorfi). Det krystalliserer rombisk. Mineralet opptrer oftast i fibrige aggregat (fibrolitt) og kan vere fargelaust, kvitt, grått eller brunt. Det finst i regionalmetamorfe bergartar og er vanleg fleire stader i Noreg, til dømes i Bamble og i området Søndeled–Songe på Sørlandet. Ved oppvarming til 1300 °C blir det danna eit høgeldfast material (mullitt), men sillimanitt finst ikkje så rikeleg at det har nokon særleg økonomisk tyding.

Sillimanitt

Skinande krystallar av sillimanitt (til 3 cm) i ein skifermatriks frå Norwich i New London County i Connecticut
Generelt
KategoriNesosilikat
Kjemisk formelAl2SiO5
Strunz-klassifisering09.AF.05
Dana-klassifisering52.02.02a.01
KrystallsymmetriOrtorombisk (2/m 2/m 2/m)
Einingscellea = 7,47 Å, b = 7,66 Å, c = 5,75 Å; Z=4
Identifikasjon
Fargefargelaus eller kvit til grå, òg brun, gul, gul-grøn, grå-grøn, blå-grøn, blå; fargelaus i tynne delar
Krystallformprismatiske krystallar, trådaktig, nåleforma
KrystallsystemOrtorombisk - Dipyramidal
Kløyv{010} perfekt
BrotFlisete
FastleikHard
Mohs hardleiksskala7
GlansGlasaktig til nær diamantaktig, silkeaktig
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt3,24
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1,653 - 1,661 nβ = 1,654 - 1,670 nγ = 1,669 - 1,684
Pleokroismefargelaus til bleik brun til gul
2V-vinkel21 - 30°
Kjelder[1][2][3]

Sillimanitt er kalla opp etter den amerikanske kjemikaren Benjamin Silliman (1779–1864). Det vart først skildra i 1824 etter ein førekomst i Chester i, Middlesex County i Connecticut i USA.[3]

Kjelder endre