Straffeloven

oppheva norsk lov

Straffeloven (Almindelig borgerlig Straffelov, lov 22. mai 1902, i kraft 1. januar 1905, ofte forkorta strl.) er ei norsk lov som inneheld dei mest sentrale reglane om straff.

Straffelova avløyste kriminallova av 1842. Lova består av tre delar, første del omhandlar generelle reglar som er eins for alle lovbrot, andre del brotsverk (bokmål: forbrytelse), tredje del misferder (bokmål: forseelser). Med mindre anna er sagt, gjeld dei alminnelege reglane også for alle straffereglane i andre love r.

Lova vart sett i kraft av ei eiga ikrafttredingslov, «Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden» (ofte nytta kortform strl. ikrl.).[1] Straffelova er framleis i kraft men er blitt endra ei rad gonger. Mange av endringane er blitt greidd ut av eit sakkunnig utval, Straffelovrådet, før 1949 kalla Straffelovkomitéen.

1902-lova er i stor grad verket til professor og riksadvokat Bernhard Getz som leia straffelovkommisjonen av 1895.

Straffelova er for tida under revisjon og ei heilt ny straffelov er på veg. Dei allminnelege reglane i straffelova vart vedteke våren 2005, men er ikkje sett i kraft.[2]

Nytt i den nye straffelova endre

Nytt i den nye straffelova er mellom anna

  • opphevar skiljet mellom brotsverk og misferd
  • ein generell regel som seier at òg medverknad skal straffast
  • dei grunnleggande omgrepa forsett og aktløyse blir definert
  • ordninga med straffskjerping ved uforsettlege (aktlause) følgjer til ei forsettleg handling (ran med døden til følgje, lekamskade med døden til følgje) blir endra, slik at skuldkravet culpa levissima (straffelova 1902 § 43, lett uakstomhet, det vil si kunne ha innsett følgja) blir erstatta med eit krav om simpel (vanleg) aktløyse (burde ha innsett følgja), aktlause følgjer kan bli tillagt vekt ved avgjersle av om handlinga er grov

Førearbeida til ny straffelov endre

Romertalla viser til delutgreiinganee frå Straffelovkommisjonen, som ikkje må forvekslast med Straffelovrådet som fortløpande har greidd ut store og små endringar i straffelova.

I NOU 1983:57 Straffelovgivningen under omforming

II NOU 1984:31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde, underutval

III NOU 1989:11 Straffansvar for foretak; endringar gjennomført i 1902-lova ved lov 20. juli 1991 nr. 66 jf lov 15 juni 2001 nr. 64

IV NOU 1990:5 Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, underutval; endringar gjennomført i 1902-lova ved lov 17. januar 1997 nr. 11

V NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser

VI NOU 1997:23 Seksuallovbrudd, underutval; endringar gjennomført i 1902-lova ved lov 11 aug 2000 nr. 76, straffelova kap. 19 [1], [2] Arkivert 2007-09-29 ved Wayback Machine.

VII NOU 2002:4 Ny straffelov[3]

VIII NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, underutval[4]

Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven)[5], Innst.O. nr.72 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffeloven)[6], [7] Arkivert 2007-09-29 ved Wayback Machine.

Høyring om reglar om straffutmåling

Kjelde endre

Denne artikkelen er sett om frå wikipedia på riksmål/bokmål.

Referansar endre

  1. Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden, lov 22. mai 1902 nr. 11
  2. Lov om straff (straffeloven), lov 20. mai 2005 nr. 28

Bakgrunnsstoff endre