Sylting er ein teknikk for konservering av frukt, bær, grønsaker og sopp.[1] Han inneber som regel å koka ingrediensen ein vil sylta saman med sukker og eventuelt pektinstoff, alginat eller andre fortjukkingsmiddel.[2] Ein ender då opp med eit stivt eller geléaktig produkt som kan kallast syltetøy, marmelade, gele eller chutney. Sukkeret verker som konserveringsmiddel. Ei anna form for sylting er sursylting, der ein sylter ved hjelp av salt og sur lake. Produktet blir gjerne kalla pickles.[2] Ein kan også sylta utan å koka råvarene, såkalla råsylting.[2]

Sylteglas i eit matskap.

Etter kokinga har ein produktet i lufttette ilåt, som hermetikkglas.[2]

Konsververingsmiddel og tilsetjingar endre

I tillegg til pektin, som kan finnast naturleg i mange sylteingrediensar, kan ein bruka andre konserveringsmiddel som anten også finst i ingrediensane eller blir tilsette. Dette kan til dømes vera sorbinsyre eller sorbat og benzosyre eller benzoat.[2] Surleiksregulerande middel som askorbinsyre hindrar oksidasjon og bidreg dermed til betre haldbarheit, mellom anna ved å bevara fargen.[2] I chutney kan ein tilsetja ulike krydder og smakstilsetjingar, som lauk, ingefær og chili.[2]

Ved sursylting legg ein grønsaker som små agurkar, lauk eller gulrøter i saltvann og deretter i lake med eddik. Desse kan også vera tilsette krydder og sukker.[2]

Kjelder endre

  1. Bjorland, Ingvill (2. august 2023), «Plukk og sylt sopp, bær og grønsaker», NRK, henta 2. august 2023 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 «sylting». Store norske leksikon. 15. februar 2009. Henta 23. februar 2018.  Fri artikkel