Symfoni nr. 12 av Mozart

Symfoni nr. 12 i G-dur, K. 110/75b, av Wolfgang Amadeus Mozart, vart komponert i Salzburg sommaren 1771. Symfonien vart visstnok førebudd i vente av den andre reisa til Mozart til Italia, som fann stad mellom august og desember 1771.[1] Symfonien er i fire satsar, og opninga allegro var den lengste satsen Mozart hadde skrive til då. Han er den «første av ei gruppe verk måla på eit større lerret og med større individualitet enn dei tidlegare musikkverka hans.»[2]

Symfoni nr. 12 i G-dur
K. 110/75b
Symfoni av Wolfgang Amadeus Mozart
PeriodeWienerklassisismen
Komponert1771
Typisk lengd15:27
Satsar/akter4
ToneartG-dur

Satsar og instrumentering endre

Instrumenteringar var: strykarar, 2 oboar, 2 horn, 2 fagottar, 2 fløytear, 2 fagottar, continuo[1]

Menuetten inneheld ein kanon mellom høge og låge strykarar med eit intervall på ein enkelt takt. Mozart lærte truleg denne teknikken frå Joseph Haydn sin 23. symfoni frå 1764 (òg i G-dur).[3]

Framføring endre

Ein kjenner ikkje til når verket vart framført første gong. Det er mogeleg at symfonien først vart spelt på ein konsert i Milano den 22. eller 23. november 1771.

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 Zaslaw, s. 209–12
  2. Kenyon, s. 156
  3. H. C. Robbins Landon, Haydn: Chronicle and Works, 5 vols, (Bloomington and London: Indiana University Press, 1976-) v. 1, Haydn: the Early Years, 1732-1765

Bakgrunnsstoff endre