Tekstilkunst er kunst og kunsthandverk som nyttar plante-, dyre- eller syntetiske fibrar til å laga bruks- eller reint dekorative gjenstandar. Ein kan avgrensa omgrepet til det å laga tekstilar på kunstnarisk nivå, eller utvida det til å gjelda alle område som gjeld skaping av tekstil,som farging, spinning, veving, trykking, saum, strikking, hekling, filering og liknande teknikkar.[1]

Persisk silkebrokade. Persisk tekstil, silkebrokade med gulltråd (Golabetoon). Mønster og design: Paisley (Bote Jeghe), med hovudmotiv (persisk paisley).
Tekstil, malen silke, 45 × 291⁄2 in. (114,3 × 74,93 cm), Qing-dynastiet, Kina, midten av 1700-talet, LACMA tekstilkolleksjon
Chamba Rumāl med scenar av gopis, som tilber Krishna . Slutten av det 18. til byrjinga av det 19. århundret, Himachal Pradesh, India. Seremoniell/rituell innretning, silkebroderi på bomuld. LACMA tekstil kolleksjon

Tekstil har vore ein grunnleggjande del av menneskelivet sidan sivilisasjonen tok til.[2] Frå tidlege tider har tekstilar vore nytta til å dekkja til menneskekroppen og verna han mot elementa, til å senda sosiale signal til andre menneske om rang og stand, til å lagra, sikra og verna eigedelar og til å mjukna, isolera og dekorera opphaldsrom og overflatar.[3] Metodane og materiala som er brukte til å framstilla dei har utvikla seg mykje gjennom tida, men funksjonane til tekstila er blitt verande dei same. Dette gjeld både for tekstil til klede og for dekorative og kunstneriske tekstil. Historia til tekstilkunsten er òg historia om internasjonal handel og teknologiske framsteg. Tyrkisk lilla fargestoff var ein viktig og dyrebar handelsvare i det gamle Middelhavet. Silkevegen førte kinesisk silke til India, Afrika og Europa, og omvendt silke til Kina. Etterspurnaden etter importerte luksusstoff førte til overdådigheitslovar i mellomalderen og renessansen. Den industrielle revolusjonen blei i vid utstrekking forma av innovasjon innan tekstilteknologi: Bomullsspinning, Spinning Jenny og kraftveven mekaniserte produksjonen og førte til luddittiske opprør.

Omgrep

endre

Ordet tekstil kjem frå latin texere, som betyr ‘å veva’, ‘å fletta’ eller ‘å konstruera’.[2] Den enklaste tekstilkunsten er filting eller toving, der animalske fibrar blir filtra saman ved hjelp av varme og fukt. Dei fleste metodane for å skapa større tekstil byrjer med å sno eller spinna og tvinna saman fibrar for å laga garn (kalla tråd når dei er tynne og lette og tau når dei er grovare og tyngre). Garnet kan knyttast, flettast eller vevast til fleksible stoff eller klede. Stoff kan brukast til å framstella klede til å ha på seg og til møblar og innbu. Omgrepet tekstil omfattar bruksgjenstandar som filt, garn, stoff, møblar og ferdige bruksgjenstandar.[4]

Tekstilkunsten omfattar òg dei teknikkane som blir brukt til å utsmykka eller dekorera, i tillegg til biletkunst. Ein kan mellom anna laga tekstilkunst ved å bruka trykk for å tilføya farge og mønster, eller med broderi og andre formar for handarbeid, som brikkevev og blondeframstilling. Konstruksjonsmetodar omfattar m.a. saum, strikking, hekling og skreddarsaum, bruk av ulike reiskapar som vevstol og synål) og teknikkar som quilting og plissering. Ferdig framstilte gjenstandar som veggteppe, klede og tekstilskulpturar er nokre døme på tekstilkunst.

Tekstil som kunst

endre

Kunstomgrepet endra og utvikla seg i løpet av den romantiske perioden og 1800-talet, då «kunst» kom til å bli sett som ei særleg menneskeleg evne som kunne klassifiserast i lag med religion og vitskap.[5] Det nye skiljet mellom kunsthandverk og biletkunst gjeld òg for tekstilkunst, der omgrep som fiberkunst, biletvev eller tekstilkunst no blir brukt til å skildra tekstilbaserte dekorative gjenstandar som ikkje er rekna til praktisk bruk, men derimot er laga for å danna estetisk, politisk, kulturelt og kunstnerisk dialog og diskurs med den som ser på dei.[6]

Nokre moderne tekstilkunstnarar

endre

Galleri

endre

Sjå òg

endre

Kjelder

endre
  1. «tekstilkunst» i Store norske leksikon, snl.no.
  2. 2,0 2,1 Gillow & Sentance 1999, s. 10–11.
  3. Jenkins 2003, s. 1–6.
  4. Kadolph 2007.
  5. Gombrich, Ernst. «Press statement on The Story of Art». Arkivert frå originalen 14. februar 2008. Henta 18. januar 2008. 
  6. Pantelić, Ksenija (23. december 2016). «Fiber Art and Its Scope». Widewalls. Henta 23. oktober 2019. 
  7. «Artist creates works in denim». BBC News (på engelsk). 23. maj 2018. Henta 9. juli 2018. 
  8. Cripps, Charlotte (15. marts 2010). «Stitches in time: Quilt-making as contemporary art». The Independent (på engelsk). Henta 9. juli 2018. 
  9. «Sámi Artist Group (Keviselie/Hans Ragnar Mathisen, Britta Marakatt-Labba, Synnøve Persen)» (på engelsk). Henta 25. oktober 2018. 
  10. Freyberg, Annabel (1. november 2008). «Grayson Perry: spinning a yarn». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert frå originalen 12. januar 2022. Henta 9. juli 2018. 

Bakgrunnsstoff

endre
  Commons har multimedium som gjeld: Tekstilkunst