Troposfærisk spreiing

Troposfærisk spreiing, engelsk troposcatter, er ein metode å kommunisera med radiosignal i mikrobølgjeområdet over store avstandar – ofte opp til 300 kilometer, og ytterlegare avhengig av terreng- og klimafaktorar. Denne metoden for bølgeforplanting brukar troposfærisk spreiing-fenomenet, der radiobølgjer i UHF- og SHF-frekvensar vert tilfeldig spreidde etterkvart som dei passerer gjennom dei øvre laga av troposfæren. Radiosignal vert då overførte i ein smal stråle retta like over horisonten i retning av mottakar-banestasjon. Når signalet passerer gjennom troposfæren, vert noko av energien spreidd tilbake mot jorda, slik at mottakarstasjonen kan plukka opp signalet.

Systemet med troposfærisk spreiing kan etablere samband med stor kapasitet over store avstandar, medan vanleg radiolink er begrensa av synsvidde (line of sight - LOS) mellom relæstasjonane.

Boswell Bay, Alaska. White Alice linkstasjon med troposfærisk spreiingantenne og matar.

Link med troposfærisk spreiing i Stillehavet

Referansar

• Denne artikkelen bygger på «Tropospheric scatter» frå Wikipedia på engelsk, den 4. april 2017.

Bakgrunnsstoff

• FS-1037C definisjon av tropospheric scatter Arkivert 2016-03-20 ved Wayback Machine.
• Russiske tropospheric stafett kommunikasjon nettverk
• Troposcatter kommunikasjon nettverk kart
• Jane er EIN/TRC-170(v)
• Tropospheric Scatter Kommunikasjonssystem Air Power Australia
• Tropospheric Scatter-Kommunikasjon - essentials