Wikipedia

Verdas lengste skihopp

Nedanfor følgjer ei liste over verdas lengste skihopp. Dei som er markert med stjerne (*) var verdsrekordar då hoppa blei gjennomførte. Dei som er markert med feit er nåverande nasjonale rekordar. Lista viser berre gyldige hopp, det vil seie at hopparen klarte å landa utan å falla. Janne Ahonen hoppa 240 meter in 2005, men fall, og fekk derfor ikkje verdsrekorden. Nesten alle hoppa skjedde i Letalnica i den slovenske byen Planica. Det lengste skihoppet i ein annan hoppbakke er Roar Ljøkelsøy sitt 223-meter-lange hopp i Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf i Tyskland i 2004.

Verdsrekordar i skyflyging endre

Menn endre

Dato Hopper Lengde Sted Bakke
1808   Olaf Rye 9,5 m (15 alen)   Eidsberg
8. mars 1868   Sondre Norheim 19,5 m[1]   Brunkeberg[2] Hauglibakken
1879   Olaf Haugann 20 m   Oslo Husebybakken
1881   Sveinung Svalastoga 22 m
1886   Johannes Nordgaarden 26 m   Seljord Flatdalbakken
1891   Mikkjel Hemmestveit 31,1 m (102 fot)   Red Wing McSorely Hill
1893   Torjus Hemmestveit 31,4 m (103 fot)
1897   Svein Sollid 31,5 m   Morgedal Donstadkleiva[3]
1899   Asbjørn Nilssen 32,5 m   Bærum Solbergbakken
  Morten Hansen 32,5 m
11. februar 1900[4]   Olaf Tandberg[5] 35,5 m
1902   Nils Gjestvang 38,5 m   Geithus Gustadbakken
41 m
24. januar 1909[6]   Oscar Gundersen 42 m (138 fot)   Chippewa Falls Chippewa Falls Ski Jumps
1909   Harald Smith 43 m   Bardonecchia Trampolino Campo Smith
28. februar 1909[7] 45 m   Davos Bolgenschanze
19. februar 1911[8]   Anders Haugen 46,5 m (152 fot)   Ironwood Wolverine Hill[9]
1912   Gunnar Andersen 47 m   Geithus Gustadbakken
15.-16. februar 1913[10]   Ragnar Omtvedt 48,5 m (158 fot)   Ironwood Wolverine Hill[9]
51,5 m (169 fot)
7. februar 1915[11][12]   Reidar Amble Ommundsen 54 m   Mjøndalen Vikkollen
18. februar 1916[13]   Ragnar Omtvedt 58,5 m (192 fot)   Steamboat Springs Howelsen Hill
1917   Henry Hall 62 m (203 fot)
1918 62,5 m (204 fot)
Mars 1919   Anders Haugen 65 m (213 fot)   Dillon Haugen Hill
29. februar 1920[14] 65,5 m (214 fot)
Februar 1921[15]   Henry Hall 70 m (229 fot)   Revelstoke Big Hill
4. februar 1925[15]   Nels Nelsen 73 m (240 fot)
1930   Adolph Badrutt 75 m   Pontresina Bernina-Roseggbakken
18. januar 1931[16]   Birger Ruud 76,5 m   Odnes Odnesbakken
24. februar 1931[7]   Sigmund Ruud 81,5 m   Davos Bolgenschanze
13. mars 1932[15]   Bob Lynburne 82 m (269 fot)   Revelstoke Suicide Hill
19. januar 1933   Sigmund Ruud 84 m   Villars Tremplin de Bretaye
86 m
26. februar 1933   Henri Ruchet 87 m
1933[15]   Bob Lynburne 87,5 m (287 fot)   Revelstoke Suicide Hill
25. mars 1934   Birger Ruud 92 m   Planica Velikanka
14. mars 1935   Reidar Andersen 93 m
15. mars 1935   Stanisław Marusarz 95 m
  Reidar Andersen 98 m
99 m
17. mars 1935   Fritz Kainersdorfer[17] 99,5 m   Ponte di Legno Trampolino Gigante Corno d'Aola
15. mars 1936   Sepp Bradl 101 m   Planica Velikanka
Mars 1938 107 m
1941   Rudi Gering[17][18] 108 m
118 m
1948   Fritz Tschannen 120 m   Planica
28. februar 1950   Willi Gantschnig 124 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
2. mars 1950   Sepp Weiler 127 m
3. mars 1950   Dan Netzell 135 m
2. mars 1951   Tauno Luiro 139 m
24. februar 1961   Jože Šlibar 141 m
1. mars 1962   Peter Lesser 141 m   Bad Mitterndorf Kulm
15. februar 1964   Kjell Sjöberg 141 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
  Dalibor Motejlek 142 m
16. februar 1964   Nilo Zandanel 144 m
21. mars 1965   Peter Lesser 145 m   Bad Mitterndorf Kulm
1966   Bjørn Wirkola 145 m   Vikersund Vikersundbakken
146 m
10. februar 1967   Lars Grini 147 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
  Kjell Sjöberg 148 m
11. februar 1967   Lars Grini 150 m
12. mars 1967   Reinhold Bachler 154 m   Vikersund Vikersundbakken
21. mars 1969   Bjørn Wirkola 156 m   Planica Velikanka
  Jiří Raška 156 m
22. mars 1969   Bjørn Wirkola 160 m
  Jiří Raška 164 m
23. mars 1969[19]   Manfred Wolf 165 m
9. mars 1973   Heinz Wosipiwo 169 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
15. mars 1974   Walter Steiner 169 m   Planica Velikanka
4. mars 1976   Geir Ove Berg 173 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
5. mars 1976   Toni Innauer 174 m
  Falko Weißpflog 174 m
7. mars 1976   Toni Innauer 176 m
16. mars 1979   Klaus Ostwald 176 m   Planica Velikanka
27. mars 1980   Armin Kogler 176 m   Harrachov Čerťák
26. februar 1981 180 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
19. mars 1983   Pavel Ploc 181 m   Harrachov Čerťák
16. mars 1984[17]   Matti Nykänen 182 m   Oberstdorf Heini Klopfer-bakken
182 m
17. mars 1984 185 m
15. mars 1985[20]   Mike Holland 186 m   Planica Velikanka
  Matti Nykänen 187 m
16. mars 1985 191 m
9. mars 1986   Andreas Felder 191 m   Bad Mitterndorf Kulm
14. mars 1987   Piotr Fijas 194 m   Planica Velikanka
17. mars 1994   Martin Höllwarth 196 m   Planica
  Toni Nieminen 203 m
18. mars 1994   Espen Bredesen 209 m
23. mars 1997 210 m
  Lasse Ottesen 212 m
19. mars 1999   Martin Schmitt 214,5 m
20. mars 1999   Tommy Ingebrigtsen 219,5 m
17. mars 2000   Thomas Hörl 224,5 m
19. mars 2000[21]   Andreas Goldberger 225 m
20. mars 2003   Adam Małysz 225 m
  Matti Hautamäki[22] 227,5 m
22. mars 2003 228,5 m
23. mars 2003[23] 231 m
20. mars 2005   Tommy Ingebrigtsen 231 m Letalnica
  Bjørn Einar Romøren 234,5 m
  Matti Hautamäki 235,5 m
  Bjørn Einar Romøren 239 m
11. februar 2011   Johan Remen Evensen 243 m   Vikersund Vikersundbakken
246,5 m
14. februar 2015   Peter Prevc 250 m
15. februar 2015   Anders Fannemel 251,5 m
18. mars 2017  Robert Johansson 252 m
18. mars 2017  Stefan Kraft 253,5 m

Den første skiflygingsbakken i Planica vart teken i bruk i 1934 og fekk navnet Velikanka («Storbakken»). Han vart i 1969 erstatta av ein ny skiflygingsbakke som overtok Velikanka-namnet. Den gamle bakken vart då kalla Bloudkova velikanka, «Bloudeks storbakke», etter bakkekonstruktøren Stanko Bloudek. Den nye skiflygingsbakken, som framleis er i bruk, vart føre VM i skiflyging 2004 omdøypt til Letalnica bratov Gorišek («Skiflygingsbakken Brørne Gorišek», etter bakkekonstruktørbrørne Lado og Janez Gorišek), og vert vanlegvis berre kalla Letalnica.

Storbakken i Revelstoke heitte opphavleg Big Hill («Storbakken»), men vart kalla Suicide Hill («Sjølvmordsbakken») frå 1931. Han fekk namnet Nels Nelsen Hill i 1948.

Sjå òg endre

Kjelder endre

  1. ↑ Tim Ashburner forteller i boka The history of ski jumping (ISBN 1-904057-15-2, s. 14) at Norheims lengste hopp i rundløypa i Hauglibakken skal ha blitt målt til 50 alen (31,5 meter om en regner alenet til 62,75 cm), men at avisene i Christiania oppga at lengden «med en viss overdrivelse» skulle ha vært 30 alen (19 meter). 19,5 meter, som de fleste nåtidige lister over verdensrekorder oppgir, tilsvarer 31 alen.
  2. ↑ Lengst gjennom lufta, s. 371
  3. ↑ Kjetil Steinsholt, Knut Høihjelle: Sondre Nordheim fra Morgedal. Tapir, Trondheim 1993. ISBN 82-519-1144-3 (s. 75, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. ↑ Asker og Bærums Budstikke: Solbergrendet (s. 4, 14. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  5. ↑ Rekorden ble satt i et parhopp sammen med Aksel Refstad. Refstad landet på 36 meter, men falt, mens Tandberg sto på 35,5 meter. Kilde: Aftenposten: I Solbergbakken. Hoprekorder (s. 2, 12. februar 1900, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  6. ↑ San Francisco Call: Wins the world's championship as ski jumper (s. 6, 25. januar 1909, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
  7. ↑ 7,0 7,1 Skisprungschanzen-Archiv: Davos (besøkt 9. februar 2013)
  8. ↑ San Francisco Call: Answers to queries (s. 12, 27. august 1912, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
  9. ↑ 9,0 9,1 Little known facts of the Gogebic Range Arkivert 2008-05-13 ved Wayback Machine., utgitt i 1966, kaller stedet White's Bluff, og senere Curry Hill.
  10. ↑ San Francisco Call: Ski jumping record broken by 13 feet (s. 9, 17. februar 1913, digitalisert av California Digital Newspaper Collection)
  11. ↑ Eiker Arkiv: Kulturminneåret 2009 på Eiker: Vikkollen Arkivert 2011-07-26 ved Wayback Machine. (2. januar 2009)
  12. ↑ Aftenposten: Ny verdensrekord i hop paa ski (8. februar 1915)
  13. ↑ New York Times: Ski Jumping Record: Ragnar Omtvedt Clears Distance of 192.9 Feet on Snow (19. februar 1916)
  14. ↑ Harry Sundby-Hansen: Norwegian immigrant contributions to America's making. The International press, New York 1921, s. 166 (digitalisert av Internet Archive)
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 Chic Scott: Powder pioneers - Ski stories from the Canadian Rockies and Columbia Mountains. Rocky Mountain Books, Surrey, British Columbia 2005. ISBN 1-894765-64-8, s. 26-31 (forhåndsvist på Google Books)
  16. ↑ Odd Hølaas: Norge under Haakon VII. 2. opplag. Cappelen, Oslo 1946 (s. 318, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
  18. ↑ Mange lister over verdensrekorder oppgir Franz Mair 109 m, Hans Lahr 111 m og Paul Krauß 112 m (alle fra Tyskland) i tillegg til Rudi Gerings to rekorder på 108 og 118 meter. Ifølge foruminnlegget på Skispringen.com ble de lange hoppene til Mair, Lahr og Kraus gjort etter Gehrings hopp på 118 meter, og de gjaldt dermed aldri som verdensrekord.
  19. ↑ Skispringen.com: Portrait: Manfred Wolf (GER)
  20. ↑ Eastern Ski Jumping & Nordic Combined Foundation, Inc.: World Record Ski Jump
  21. ↑ Der Spiegel: Weltmeister Goldberger beendet Karriere (29. mai 2005)
  22. ↑ RP Online: Hautamäki verbessert Skiflug-Weltrekord (20. mars 2003)
  23. ↑ Der Spiegel: Hautamäki ist der König der Lüfte (23. mars 2003)
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdas_lengste_skihopp&oldid=3439647»