Wikipedia:Utvald artikkel
Snarvegar: WP:VA WP:UA |
---|
Utvald artikkel: det beste frå vår eigen wiki
- og eit skandinavisk samarbeid
Utvald artikkel er ein bolk på hovudsida som vert oppdatert ein gong i veka med dei første avsnitta frå ein utvald artikkel i lag med eit bilete. Alle artiklar som har ei viss lengd og ein illustrasjon kan verta utvald artikkel i ei veke. Nominering av nye kandidatar og diskusjon kan leggjast til på Wikipedia:Utvald artikkel/Kandidatar.
Dersom du ønskjer å føreslå ein særskild artikkel for ei særskild veke, kan du leggja inn eit forslag i kandidatkalenderen. Sjå årsarkivet for artiklar og diskusjonar, der du òg finn peikarar du kan leggja inn forslag eller artikkelsnuttar på.
Nynorsk Wikipedia har òg artiklar frå dei andre skandinaviske wikipediaene på framsida. Desse artiklane vert kopierte over frå våre nabospråk, på grunnlag av kva artikkel som er vald ut der.
Utvald artikkelEndra
Arkiv: Utvalde artiklar: 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023
Diskusjonar: 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022 – 2023
I dag er det laurdag, 10. juni 2023 – Oppdater sida
Den noverande versjonen av denne bolken på hovudsida er om John Paul Jones: John Paul Jones (fødd i 1946) er ein engelsk multi-instrumentalist, låtskrivar, arrangør og plateprodusent. Han er mest kjend for tida då han spela bass, mandolin og klaverinstrument for det engelske rockebandet Led Zeppelin. Jones har sidan utvikla ein solokarriere og fått stor ry som både musikar og produsent. Jones er ein allsidig musikar og spelar òg gitar, koto, lapsteelgitar, autoharpe, fiolin, ukulele, sitar, cello, continuum og blokkfløytene ein kan høyre på Led Zeppelin sin «Stairway to Heaven». Jones er i dag medlem av supergruppa Them Crooked Vultures med Josh Homme (Queens of the Stone Age/Kyuss/Eagles of Death Metal) og Dave Grohl (Nirvana/Foo Fighters). Les meir … |
Bolken neste veke er om Lymfeknut: Lymfeknutar er bønneforma eller ovale organ i lymfesystemet som finst i store delar av kroppen, mellom anna i armhola og abdomen, og som er samankopla av lymfeårer. Lymfeknutane er samansette av lymfatisk vev fylt med B-celler, T-celler og andre immunceller. Lymfeknutane er ein viktig del av immunsystemet, og jobbar med å filtrere framandpartiklar og kreftceller. Lymfeknutar jobbar ikkje med toksisitet; giftstoff blir i hovudsak handsama av levra og nyrene. Lymfeknutar kan ofte ha klinisk relevans. Dei kan bli betente og svolne ved ulike infeksjonar og sjukdommar, frå trivielle halsinfeksjonar til livstrugande kreftformer. Tilstanden til lymfeknutane er viktig ved stadieinndeling av kreft, der dei bidreg til å finne behandlingar og setje diagnosar. Les meir … |
Utvald bokmålsartikkelEndra
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: En tått (flertall tætter; norrønt þáttr, þættir) er en kort, anekdotisk, islendingesaga i prosa. De er skrevet i samme periode som de lengre islendingesagaene, det vil si på 1200- og 1300-tallet, og skildrer samme emne: islendinger hjemme og ute i perioden fra landnåmet til kristningen av Island (874–1030), i noen tilfeller også fra senere på 1000-tallet. Mange tætter forteller om en islending som reiser utenlands, til Norge, hvor han opptrer ved hoffet til de norske kongene. Mange av tættene har fellestrekk med islendingesagaene, men det finnes også flere tætter som i stil og innhold ligner mer på fornaldersagaene. Tættene varierer i lengde fra halvannen side til tyve sider. ► Les mer her. |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Kya fyr er et kystfyr, som ligger på holmen Kya, 15 kilometer ut i havet vest for bygda Seter i Osen kommune i Trøndelag. Fyret er det nordligste på Fosenhalvøya. Fyrstasjonen ble opprettet i 1920 og automatisert og avfolket i 1958. Det regnes for å være et av Norges mest værutsatte fyr, der landgang selv i godt vær er vanskelig. ► Les mer her. |
Utvald dansk artikkelEndra
Utvald dansk artikkel-arkiv: 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 – 2011 – 2012 – 2013 – 2014 – 2015 – 2016 – 2017 – 2018 – 2019 – 2020 – 2021 – 2022
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Adam Smith (1723–1790) var en skotsk økonom og moralfilosof. Smith er en af de betydeligste personligheder i samfundsvidenskabernes historie, idet han opfattes som såvel grundlæggeren af økonomi som en moderne videnskab som af ideologien økonomisk liberalisme. Smiths to hovedværker er det moralfilosofiske værk The Theory of Moral Sentiments fra 1759 og den banebrydende økonomiske analyse i The Wealth of Nations fra 1776. Smiths økonomiske tanker var påvirket af fysiokraterne, idet han mente, at ikke blot landbruget, men alle produktive erhverv var vigtige for et lands velstand. Fri erhvervsudøvelse og fri konkurrence var afgørende for at fremme denne velstand. Smith forklarede, hvordan markederne fungerer og priserne dannes i en markedsøkonomi. Smith påviste også som den første arbejdsdelingens afgørende betydning for økonomisk vækst og velstand. Læs mere |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Ateisme er afvisning af eller fravær af tro på en eller flere guder. Der findes flere former for ateisme, blandt andet agnostisk ateisme, gnostisk ateisme, implicit ateisme og eksplicit ateisme. Udtrykket "ateisme" har historisk set været brugt om både ikke-tro og forkert tro (heterodoksi). Det blev oprindeligt brugt som en nedsættende betegnelse for enhver, der var i konflikt med etableret religion. Med udbredelsen af fritænkning, videnskabelig skepticisme og religionskritik har begrebet "ateisme" fået en mere specifik mening og bliver i højere grad brugt af ateisterne selv. Der er i denne forbindelse sket en udvikling fra en aktiv definition af begrebet (afvisning af eller afstandtagen fra gudstro) til en mere passiv definition (fravær af gudstro, ikke-tro). Der kan idømmes dødsstraf for ateisme i Afghanistan, Saudi Arabien, Pakistan, Iran, Sudan, Mauretanien og Maldiverne, men i de seneste år er den ikke blevet eksekveret. Læs mere |
Utvald svensk artikkelEndra
Den noverande versjonen av denne bolken på framsida er: Māoripapegojor (Strigopidae) är en familj av papegojfåglar som består i allt fem arter. Alla idag förekommande arter är endemer på Nya Zeeland medan de två utdöda arterna Norfolkkaka och Chathamkaka förekom på närliggande öar. Alla arterna är hotade, allt orsakat av människan. Både polynesierna och européerna har introducerat invasiva arter som gris, hund och råttor, som tar ägg från de markhäckande fåglarnas bon. Ytterligare reducering av populationerna har skett genom jakt, habitatförluster och konkurrens om föda från introducerade arter. De tre idag existerande arterna av māoripapegojor upptar ganska olika ekologiska nischer. Kakapon är flygoförmögen, nattaktiv och välkamouflerad för att undvika dagaktiva större rovfåglar. Läs mer … vis — svwiki — dawiki — nowiki |
Versjonen av denne bolken på framsida neste veke er: Readly Express, född 2012 i Normandie i Frankrike, är en svensk varmblodig travhäst. Under sin tävlingskarriär tränades han av Timo Nurmos vid Solvalla och kördes av Jorma Kontio eller Björn Goop. Han anses vara en av världens bästa travhästar genom tiderna, särskilt känd för sin styrka och sitt löphuvud. Readly Express tävlade mellan 2015 och 2019. Under tävlingskarriären sprang han in 23,2 miljoner kronor på 37 starter varav 27 segrar, 5 andraplatser och 3 tredjeplatser. Han gjorde sin första start i maj 2015 och inledde karriären med tre raka segrar. Han var obesegrad mellan juni 2016 och januari 2018 med 13 raka segrar. Han tog karriärens största seger i Prix d'Amérique (2018), som är världens största travlopp. Läs mer … |
Veke 25Endra
Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Veke 26Endra
Utvald nynorskartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald bokmålsartikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald dansk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |
Utvald svensk artikkel | nnwiki | nowiki | dawiki | svwiki |