Wikipedia:Vekas bokmålsartikkel/Veke 23, 2008

Slaveriet i antikkens Hellas var en essensiell del av samfunnet. Mange av de som levde i oldtiden så ikke bare på slaveriet som viktig, men også som en helt naturlig del av samfunnet. Verken stoikerne eller de tidlige kristne stilte spørsmålstegn vedrørende virket. Når det er sagt, var det imidlertid også noen isolerte debatter rundt slavespørsmålet, spesielt hos Platon.

Grekerne i antikken hadde mange forskjellige ord for å beskrive slavene, men mange av disse ordene må settes ordentlig inn i kontekst for å unngå tvetydighet. I det greske språket som ble brukt av Homer, ble slavene kalt δμώς, dmos. I en militær kontekst betyr uttrykket «fange», som i krigsbytte; med andre ord, eiendom. Under den klassiske perioden brukte man uttrykket ἀνδράποδον, andrápodon, som bokstavelig betyr «en med menneskeføtter», i motsetning til τετράποδον, tetrapodon, som betyr firbent, eller buskap. Det mest vanlige uttrykket er utvilsomt δοῦλος, doûlos; dette uttrykket kan også bli brukt metaforisk for andre eierforhold, som en bys herreskap over en annen, eller foreldrene overfor deres barn. (Mer)