Wikipedia

Willie Dixon

William James Dixon (1. juli 1915–29. januar 1992) var ein USA-amerikansk bluesmusikar, vokalist, låtskrivar, arrangør og plateprodusent.[1] Han spelte mykje på både kontrabass og gitar, og var òg ein dugande songar, men han er kanskje mest kjend som ein av dei mest produktive låtskrivarane i si tid. Ved sidan av Muddy Waters er Dixon kjend som den viktigaste personen i utforminga av Chicago blues-stilen etter andre verdskrigen.[2]

Willie Dixon

Dixon i Harry Hope's i Cary i Illinois i 1979
Fødd1. juli 1915(1915-07-01)
FødestadVicksburg i Mississippi i USA
Død29. januar 1992 (76 år)
DødsstadBurbank i California
FødenamnWilliam James Dixon
OpphavUSA
Aktiv1939–1992
SjangerBlues, rock and roll, Chicago blues, jump blues, rhythm and blues, gospel
InstrumentVokal, kontrabass, gitar
Tilknytte artistarBig Three Trio, Muddy Waters, Howlin' Wolf, Little Walter, Lowell Fulson, Sonny Boy Williamson, Chuck Berry, Otis Rush, Buddy Guy, Magic Sam, Junior Wells, Otis Spann
PlateselskapChess, Cobra, Columbia, Bluesville, Checker, Verve, MCA, Legacy, Columbia, Yambo
Verka somMusikar, låtskrivar, arrangør, plateprodusent, boksar
PrisarRock and Roll Hall of Fame

Songane til Dixon er blitt spelt inn av særs mange musikarar innan mange sjangrar. Ei kort liste over dei mest kjende songane hans er «Hoochie Coochie Man», «I Just Want to Make Love to You», «Little Red Rooster», «My Babe», «Spoonful» og «You Can't Judge a Book by the Cover». Desse songane vart skrivne under toppåra til Chess Records, frå 1950 til 1965, og vart framførte a Muddy Waters, Howlin' Wolf, Little Walter og Bo Diddley. Desse inspirerte seinare ein nye generasjonar musikarar verda over.[3]

Dixon var òg ein viktig link mellom blues og rock and roll, og arbeidde med Chuck Berry og Bo Diddley seint i 1950-åra. Songane hans er blitt spelte av somme av dei største musikarane i nyare tid, som Cream, Jeff Beck, The Doors, Led Zeppelin, The Rolling Stones, Steppenwolf, Bob Dylan og Jimi Hendrix. Debutalbuma til dei seks første av desse artistane inneheld minst ein av songane hans, noko som seier litt om innverknaden han har hatt på rockemusikken.

Han fekk ein Grammy Award og vart innlemma i Blues Hall of Fame, Rock and Roll Hall of Fame og Songwriters Hall of Fame.

Diskografi endre

Album endre

År Tittel Selskap Nummer Kommentar
1959 Willie's Blues Bluesville BVLP-1003 med Memphis Slim
1960 Blues Every Which Way Verve MGV-3007 med Memphis Slim[4]
1960 Songs of Memphis Slim and "Wee Willie" Dixon[5] Folkways FW-2385
1962 Memphis Slim and Willie Dixon at the Village Gate Folkways FA-2386 Live, med Pete Seeger
1963 In Paris: Baby Please Come Home! Battle BM-6122 med Memphis Slim, 1962
1970 I Am the Blues Columbia PC-9987 med The Chicago All Stars, 2003
1971 Willie Dixon's Peace? Yambo 777-15 med The Chicago All Stars
1973 Catalyst Ovation OVQD-1433 kvadrofonisk plate
1976 What Happened to My Blues Ovation OV-1705
1983 Mighty Earthquake and Hurricane Pausa PR-7157
1985 Willie Dixon: Live (Backstage Access) Pausa PR-7183 med Sugar Blue og Clifton James, Montreux, 1985
1988 Hidden Charms Bug C1-90593 Grammy-winning album
1989 Ginger Ale Afternoon Varèse Sarabande VSD-5234 Musikk filmen filmen med same namn
1990 The Big Three Trio Legacy C-46216 innspelt 1947–1952
1993 Willie Dixon's Blues Dixonary Roots RTS 33046 EAN: 8712177013760
1995 The Original Wang Dang Doodle: The Chess Recordings MCA 9353 Samleplate frå 1954 til 1990
1996 Crying the Blues: Live in Concert Thunderbolt CDTB-166 Live, med Johnny Winter og The Chicago All Stars, Houston, 1971
1998 Good Advice Wolf 120,700 Live, med The Chicago All Stars, Long Beach, 1991
1998 I Think I Got the Blues Prevue 17
2001 Big Boss Men: Blues Legends of the Sixties Indigo (UK) IGOXCD543 Live, Houston, 1971–72 (seks spor)
2008 Giant of the Blues Blues Boulevard Records 250196 EAN: 5413992501960

Som sidemann endre

Dixon sin bidrag som bassist spenner over mange tiår og sjangrar, og stundom spelte han òg gitar og fungerte som produsent.[6]

Med Chuck Berry

Med Bo Diddley

Med Fleetwood Mac og «Chicago Blues artists» (med Otis Spann og Buddy Guy)

Med Dale Hawkins

  • Oh! Suzy-Q (1958)

Med Howlin' Wolf

Med Sam Lazar

Med J.B. Lenoir

  • Natural Man (1968)

Med Little Walter

  • Little Walter (1964)
  • Hate to See You Go (1969)

Med Jimmy Reed

Med Jimmy Rogers

Med Johnny Shines

  • Last Night's Dream (Warner Bros., 1968)

Med Koko Taylor

  • Koko Taylor (Chess, 1969)

Med Muddy Waters

Med Junior Wells

  • In My Younger Days (1972)

Med Big Joe Williams

  • Nine String Guitar Blues (1961, seinare gjeven ut som Walking Blues)
  • Studio Blues (1964)

Med Sonny Boy Williamson

Med Johnny Winter

Kjelder endre

  1. ↑ Eder, Bruce. «Willie Dixon: Biography, Credits, Discography». AllMusic.com. Henta 27. juni 2017. 
  2. ↑ Trager, Oliver (2004). Keys to the Rain: The Definitive Bob Dylan Encyclopedia. Billboard Books. pp. 298–299. ISBN 0-8230-7974-0.
  3. ↑ Dicaire, David (1999). Blues Singers: Biographies of 50 Legendary Artists of the Early 20th Century. McFarland. p. 87. ISBN 0-7864-0606-2.
  4. ↑ «Verve Records Diskografi: 1960». Jazzdisco.org. Henta January 1, 2010. 
  5. ↑ Songs of Memphis Slim and «Wee Willie» Dixon. Folkways Records. Smithsonian Institution. Folkways.si.edu. Henta January 1, 2010. 
  6. ↑ «allmusic.com credit entry». allmusic.com. Henta 20. juni 2017. 

Bakgrunnsstoff endre

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Willie_Dixon&oldid=3405950»