Wikipedia

Zitkala-Sa

Zitkála-Šá (lakota for 'Raud fugl';[1] 22. februar 1876–28. januar 1938), også kjend under misjonær- og giftenamnet sitt Gertrude Simmons Bonnin, var ein yankton-dakota-forfattar, redaktør, omsetjar, musikar, pedagog og politisk aktivist. Ho skreiv fleire verk som tok opp kampane hennar med kulturell identitet og trekninga mellom majoritetskulturen ho blei utdanna i, og dakota-kulturen ho blei fødd og oppvaksen i. Dei seinare bøkene hennar var blant dei fyrste verka som førte tradisjonelle indianarhistorier ut til ein utbreidd kvit engelsktalande lesarkrins. Zitkála-Šá er blitt kjend som ein av dei mest innverknadsrike nordamerikanske urfolksaktivistane på 1900-talet.

Zitkala-Sa

Fødd22. februar 1876
Yankton Indian Reservation
Død28. januar 1938 (61 år)
Statsborgar avUSA
Yrkeskribent, lyrikar, fiolinist, menneskerettsaktivist
InstitusjonarCarlisle Indian Industrial School
Utdanna vedEarlham College
MedlemSociety of American Indians
Alle verv
  • president (National Council of American Indians, 1926–1938) Sjå dette på Wikidata

Saman med den amerikanske musikaren William F. Hanson skreiv Zitkala-Ša librettoen og songar til The Sun Dance Opera (1913), den fyrste amerikanske urfolksoperaen. Han var komponert i ein romantisk stil, og tok for seg kulturelle tema knytte til sioux- og utefolk.[2][3]

Ho var med på å skipa National Council of American Indians i 1926, som hadde som føremål å driva lobbyverksemd for rettane til urfolk i USA, som statsborgarskap og andre borgarrettar dei lenge var blitt nekta. Zitkala-Ša var leiar for organisasjonen til ho døydde i 1938.[4]

Bakgrunn endre

 
Zitkala-Ša med fiolinen sin i 1898.

Zitkála-Šá blei fødd 22. februar 1876 i Yankton Indian Reservation i Sør-Dakota. Ho vaks opp med mor si, Ellen Simmons, som hadde dakotanamnet Thaté Iyóhiwiŋ ('Kvar vind' eller 'Strekker seg mot vinden'). Far hennar var ein franskmann som heitte Felker og som forlet familien då Zitkala-Ša var svært ung.[5]

Dei fyrste åtte åra sine budde Zitkála-Šá med mora i reservatet. Ho skildra seinare denne tida som ei av fridom og lukke, der ho var trygg blant folket til mora.[5] I 1884, då Zitkala-Ša var åtte, kom det misjonærar til reservatet. Dei henta med seg fleire yankton-barn, mellom dei Zitkala-Šá, til å bli utdanna ved White's Indiana Manual Labor Institute, ein internatskule driven av kvekarmisjonærar i Wabash i Indiana.[5] Skulen var blitt skipa av Josiah White for å utdanna «poor children, white, colored, and Indian,» for å hjelpa dei å koma seg fram og opp i samfunnet.[6]

Zitkála-Šá var elev ved skulen i tre år, til 1887. Ho skreiv seinare om denne perioden i verket The School Days of an Indian Girl. Her skildra ho den djupe sorga ho fekk av å få identiteten sin teken vekk frå seg der ho blei tvinga til å be som ein kvekar og klippa det tradisjonelle lange håret sitt. Til motsats fann ho glede i å læra å lesa og skriva, og å spela fiolin.[7]

I 1887 vende Zitkála-Šá tilbake til mor si på Yankton Reservation. Ho var der i tre år. Skuffinga hennar var stor då ho fann at ho ikkje lenger følte seg fullstendig del av yankton-kulturen, sjølv om ho lengta etter dei gamle tradisjonane. Ho meinte også at mange på reservatet følgde den kvite majoritetskulturen.[8]

I 1891, då ho var femten, bestemde Zitkála-Šá seg for å fortsetja utdanninga si, og vende tilbake til White's Indiana Manual Labor Institute. Ho planla å oppnå meir gjennom utdanninga si enn å bli hushalderske, ei rolle skulen forventa for dei fleste kvinnelege elevane sine.[9] Ho studerte piano og fiolin, og byrja sjølv å undervisa i musikk på White's etter at musikklæraren sa opp. I juni 1895, då Zitkála-Šá gjekk ut frå skulen, heldt ho ein tale om ulikskap i høve til rettar for kvinner, og fekk svært god omtale i lokalavisa.[9]

Sjølv om mora ønskte at ho skulle reisa heim etter endt utdanning, valde Zitkála-Šá å fortsetja henne ved Earlham College i Richmond i Indiana, der ho var blitt tilboden eit stipend. Medan ho fyrst kjende seg isolert og usikker blant dei hovudsakleg kvite jamaldringane sine, viste ho dei oratoriske talenta sine med ein tale med tittelen «Side by Side». I løpet av denne tida byrja ho å samla tradisjonelle historier frå fleire innfødde stammar, og omsette dei til latin og engelsk for barn å lesa.[10] I 1897, seks år før ho skulle gå ut, måtte ho forlata Earlham College på grunn av dårleg helse og økonomiske vanskar.[11]

Musikk og undervising endre

 
Zitkala-Ša, 1898, av Joseph Keiley.

Frå 1897 til 1899 dreiv Zitkala-Ša med studiar og fiolinspel ved New England Conservatory of Music i Boston.[12] I 1899 fekk ho ei stilling ved Carlisle Indian Industrial School i Pennsylvania, der ho underviste barn i musikk. Ho bidrog også til debattar om handsaminga av amerikanske urfolk.[8]

Ved Verdsutstillinga i Paris i 1900 spelte ho fiolin med skuleorkesteret Carlisle Indian Band.[8] Same året byrja ho å skriva artiklar om livet til amerikanske urfolk, som blei gjevne ut i nasjonale tidsskrift som Atlantic Monthly og Harper's Monthly. Den kritiske omtalen hennar av internatskular for barn av urfolk, og skildringane hennar av korleis dei blei gjort rotluse, stod i merkbar kontrast til dei meir idealistiske tekstane i samtida.[11]

Tidleg i 1901 blei ho trulova med Carlos Montezuma, som var yavapi (mohave-apache). Ho hadde avslutta forholdet i august. Han hadde nekta å gje opp den private legepraksisen sin i Chicago og flytta med henne til Yankton Indian Agency, som ho ville venda tilbake til.[13]

I 1900 var Zitkala-Ša blitt send av grunnleggjaren av Carlisle, oberst Richard Henry Pratt, til Yankton Reservation for å rekruttera studentar. Det var den fyrste gongen ho vitja reservatet på fleire år. Der ho blei møtt med huset til mora i forfall, at familien til broren leid av fattigdom, og at kvite nybyggjarar hadde byrja å slå seg ned i områda som var gjevne til yankton-dakotafolk under Dawes-loven frå 1887.[14]

Etter å ha kome tilbake til Carlisle School kom Zitkala-Ša i konflikt med Pratt. Ho motsette seg det strenge programmet som hadde som mål å assimilera amerikanske urfolk inn i den dominerande kvite kulturen, og mislikte avgrensingane i pensumet. Det førebudde berre elevane på å gjera enkelt manuelt arbeid, med ei forventing om at dei skulle venda tilbake til landsbygda.[12] Dette året gav ho ut ein artikkel i Harper's Monthly som skildra det djupe identitetstapet ein ung gut følte etter ei assimilerande utdanning ved skulen, «The Soft Hearted Sioux». Pratt kalla forteljinga «søppel». I 1901 blei Zitkala-Ša gjeven avskjed frå Carlisle School.[15][13]

Kort tid etter fann ho kontorarbeid ved Standing Rock Indian Reservation, der ho truleg møtte den framtidige ektemannen sin.[13]

Ekteskap og familie endre

Zitkala-Ša vende tilbake til Yankton Reservation for å sjå etter mor si. Forholdet hennar til mora var vanskeleg etter ei usemje over Zitkala-Ša sitt val om å halda fram med utdanninga si.[13] I denne tida samla ho også materiale for ei samling av tradisjonelle sioux-soger,[11] Old Indian Legends, på oppdrag frå forlaget Ginn and Company i Boston.[12]

I 1902 møtte ho og gifta seg med Raymond Talephause Bonnin, som var av yankton- og europeisk avstamming og kulturelt sett var yankton.[5][16] Kort tid etter at dei gifta seg blei Bonnin sendt av BIA til Uintah-Ouray reservation i Utah. Paret budde og arbeidde der med utefolk dei neste fjorten åra. I denne perioden fødde Zitkala-Ša det einaste barnet deira, Raymond Ohiya Bonnin.[13]

Bonnin gjekk inn i den amerikanske hæren i 1917 etter at USA erklærte krig mot Det tyske keisardømet under den fyrste verdskrigen. Han blei andreløytnant i 1918. Bonnin gjorde teneste i Quarter Master Corps i Washington, D.C., og gjekk ut av hæren med rang som kaptein i 1920.[17]

Karriere som forfattar endre

 
Ei side frå teksten «Why I Am a Pagan».

Zitkala-Ša hadde ein fruktbar karriere som forfattar, med to større periodar.[4] Den fyrste perioden var frå 1900 til 1904, då ho gav ut soger samla frå amerikansk urfolkskultur, i tillegg til sjølvbiografiske forteljingar. Ho heldt fram med å skriva i dei påfølgjande åra, men gav ikkje ut noko av desse. Dei upubliserte tekstane hennar, i lag med andre tekstar som librettoen til Sun Dance Opera,[3] blei samla og gjevne ut posthumt i 2001 som Dreams and Thunder: Stories, Poems, and the Sun Dance Opera.[18]

Zitkala-Ša sine artiklar i Atlantic Monthly kom ut frå 1900 til 1902. Dei omfatta «An Indian Teacher Among Indians» frå 1900.[19][20] I same utgåve av bladet stod også «Impressions of an Indian Childhood»[21] og «School Days of an Indian Girl».[22][20]

Andre artiklar av Zitkala-Ša blei gjevne ut i Harper's Monthly. «Soft-Hearted Sioux» kom ut i utgåva frå mars 1901, medan «The Trial Path» kom ut i oktober 1901.[20] Ho skreiv også «A Warrior's Daughter», som kom ut i 1902 i Volume 6 ac Everybody's Magazine.[23][20]

I 1902 gav Zitkala-Ša ut «Why I Am a Pagan» i Atlantic Monthly.[24] Artikkelen tok for seg hennar personlege åndelege tru. Ho gjekk imot samtidige idear om at amerikanske urfolk lett tok til seg og forma seg etter kristendommen som blei tvinga på dei i skular og offentleg liv.[24]

Mange av verka hennar er kjenneteikna av den liminale naturen sin: spenningar mellom tradisjon og assimilasjon, og mellom litteratur og politikk. Denne spenninga er blitt sagt å skapa mykje av dynamismen i verka hennar.[25]

Den andre fasen av forfattarkarrieren hennar varte frå 1916 til 1924. I denne perioden fokuserte Zitkala-Ša på å skriva og gje ut politiske tekstar. Ho og ektemannen hadde då flytta til Washington, D.C., der ho blei politisk aktiv. Ho gav ut nokre av dei mest innverknadsrike verka sine, som American Indian Stories (1921), på Hayworth Publishing House.[26][27]

Ho var med på å skriva den innverknadsrike pamfletten Oklahoma's Poor Rich Indians: An Orgy of Graft and Exploitation of the Five Civilized Tribes, Legalized Robbery (1923), i lag med Charles H. Fabens frå American Indian Defense Association og Matthew K. Sniffen frå Indian Rights Association. Ho skipa også Indian Welfare Committee som del av General Federation of Women's Clubs, og arbeidde for han gjennom mykje av 1920-talet.[12]

American Indian Stories endre

 
Zitkála-Šá av Gertrude Käsebier, 1898.

American Indian Stories frå 1921 er ei samling barndomssoger, allegoriske tekstar og artiklar, med fleire tekstar av Zitkala-Ša som opphavleg var gjevne ut i Harper's Monthly og Atlantic Monthly.[26] Boka skildra mellom anna vanskane ho og andre urfolk hadde hatt i samband med misjonær- og handverksskulane som var laga for å «sivilisera» dei og assimilera dei til majoritetskulturen. Dei sjølvbiografiske tekstane skildra det tidlege livet hennar i Yankton-reservatet, åra hennar som elev ved White's Manual Labor Institute og Earlham College, og tida hennar som lærar ved Carlisle Indian Industrial School.[26]

Sjølvbiografien samanlikna det tidlege, lette livet på reservatet med den jernharde rutinen ho møtte i dei assimilerande kostskulane. Zitkala-Ša skreiv: «Perhaps my Indian nature is the moaning wind which stirs them [schoolteachers] now for their present record. But, however tempestuous this is within me, it comes out as the low voice of a curiously colored seashell, which is only for those ears that are bent with compassion to hear it.»[28]

Old Indian Legends endre

Old Indian Legends (1901) var ei samling soger bestilt av forlaget Ginn and Company i Boston, som omfatta nokre soger ho hadde lært som barn og andre ho hadde samla inn frå ulike stammar.[29][12] Boka var særleg retta mot barn, og var eit forsøk på å både bevara urfolkstradisjonar og å oppnå respekt for dei i den dominerande europeisk-amerikanske kulturen.[4]

«Oklahoma's Poor Rich Indians» endre

Ein av dei mest innverknadsrike politiske tekstane til Zitkala-Ša var «Oklahoma's Poor Rich Indians», som blei gjeven ut i 1923 av Indian Rights Association.[12] Artikkelen avslørte fleire amerikanske selskap som hadde arbeidd systematisk for å svindla urfolk, særleg osagefolk, gjennom ulovlege middel som ran og til og med drap. Etter at det blei oppdaga olje på landet deira, prøvde spekulantar og kriminelle å skaffa seg rettane til å få leigeavgiftene frå utvinning av olje frå landet deira i Oklahoma. I løpet av 1920-åra blei mange osagefolk drepne.

Teksten påverka Kongressen til å vedta Indian Reorganization Act of 1934, som oppmuntra stammane til å gjenopprette sjølvstyre, inkludert forvalting av landeigedommane sine. Med denne loven tilbakeførte styresmaktene nokre landområde til dei som felles eiendom som dei sjølv kunne forvalta.[30]

Artiklar for American Indian Magazine endre

Zitkala-Ša var eit aktivt medlem av Society of American Indians, som gav ut American Indian Magazine. Frå 1918 til 1919 verka ho som redaktør for magasinet, i tillegg til at ho bidrog med ei rekkje artiklar. Dette var dei mest uttrykkeleg politiske skriftene hennar. Dei tok for seg emne som bidraget frå indianske soldatar under fyrste verdskrigen, spørsmål om landtildeling og korrupsjon innan Bureau of Indian Affairs, det statlege byrået som hadde tilsyn med amerikanske urfolk. Mange av dei politiske tekstane hennar er sidan blitt kritiserte for å favorisera assimilering. Ho ba om anerkjenning av kulturen og tradisjonane til urfolk, samtidig som ho gikk inn for amerikansk statsborgarskap og borgarrettar for å bringe urfolka inn i det amerikanske storsamfunnet. Ho meinte dette var måten dei både kunne få politisk makt på og verna om kulturane sine.[25]

Opera endre

 
Avisartikkel frå 1913 i El Paso Herald om The Sun Dance Opera.

Medan Zitkala-Ša budde i Uintah-Ouray-reservatet i Utah møtte ho den amerikanske komponisten William F. Hanson, som var musikkprofessor ved Brigham Young University. I 1910 gjekk dei saman om å laga The Sun Dance Opera, som Zitkala-Ša skreiv libretto og songar for. Ho spelte også sioux-melodiar på fiolin og fløyte, og Hanson nytta desse som grunnlag for den musikalske komposisjonen.[8][13] Zitkala-Ša nytta Lakota Sun Dance som grunnlag for operaen. Dei føderale styresmaktene hadde lagt ned forbod mot at utefolk skulle kunne framføra denne på reservatet sitt.[2]

Operaen hadde premiere i Utah i februar 1913. Dansinga og nokre roller blei framførte av utefolk frå Uintah and Ouray Indian Reservation, medan songarar som ikkje var urfolk hadde hovudrollene. Ifølgje historikaren Tadeusz Lewandowski var dette den fyrste amerikanske urfolksoperaen.[31] Etter premieren ved Orpheus Hall i Vernal i Utah blei operaen prisa lokalt og av kritikarar.[32] Få operaverk av amerikanske urfolk sidan har teke for seg reine urfolkstemne på same vis.[8]

I 1938 synte New York Light Opera Guild fram The Sun Dance Opera ved The Broadway Theatre som sin opera for året.[2]

Politisk aktivisme endre

 
Zitkala-Sa kring 1921.

Zitkala-Ša var politisk aktiv gjennom det meste av det vaksne livet sitt. I løpet av tida si på Uintah-Ouray-reservatet i Utah var ho involvert i Society of American Indians (SAI), som var skipa for å ta vare på den tradisjonelle levemåten til urfolk, medan ho dreiv lobbyverksemd for retten til fullt amerikansk statsborgarskap.[12] På brevpapiret til rådet stod dei overordna måla for SAI, som var å «hjelpa indianarar med å hjelpa seg sjølv til å verna rettane og eigedommane sine» ("help Indians help themselves in protecting their rights and properties").[33] Zitkala-Ša var sekretær for SAI frå 1916. Sidan slutten av 1900-talet har aktivistar kritisert SAI og Zitkala-Ša som feilforstått i den sterke iveren sin for å oppnå statsborgarskap og arbeidsrettar for urfolk. Slike kritikarar meiner at urfolk har mista kulturell identitet ettersom dei er blitt meir ein del av det amerikanske storsamfunnet.[12]

Zitkala-Ša og familien hennar flytta til Washington, D.C. då SAI utnemnd henne til nasjonal sekretær i 1916.[13] I denne stillinga korresponderte ho med Bureau of Indian Affairs (BIA). Zitkala-Ša byrja kritisera praksisen til BIA, som forsøka deira på å forby urfolkbarn på nasjonale kostskular frå å bruka morsmålet sitt eller følgja sine kulturelle skikkar. Ho rapporterte om tilfelle der ungar var blitt mishandla for å nekta å be på kristent vis.

Frå Washington la Zitkala-Ša ut på førelesingsreiser over heile landet på vegner av SAI for å fremja større medvit kring den kulturelle og stammeidentiteten til urfolk. I løpet av 1920-åra promoterte ho ei pan-indisk rørsle for å sameina alle stammegruppene i USA for å driva lobbyverksemd for borgarrettar. I 1924 blei Indian Citizenship Acts vedtatt, som gav amerikanske borgarrettar til dei fleste urfolk som ikkje allereie hadde det.[34]

Sjølv om urfolk no hadde statsborgerskap, blei diskriminering verande utbreidd. I nokre statar blei dei nekta røysterett, ein situasjon som ikkje blei fullstendig endra før den amerikanske borgarrettsrørsla på 1960-talet.[35] I 1926 skipa ho og ektemannen National Council of American Indians (NCAI), som var vigd saka om å sameina stammane i heile USA for å oppnå fulle borgarrettar gjennom røysting.[8] Frå 1926 til ho døydde i 1938 var Zitkala-Ša president, ansvarleg for pengeinnsamling og foredragshaldar for NCAI. Det tidlege arbeidet hennar blei stort sett gløymd etter at organisasjonen blei gjenoppliva i 1944 under mannleg leiarskap.

Zitkala-Ša var også aktiv på 1920-talet innan rørsla for kvinnerettar. Ho blei medlem i General Federation of Women's Clubs (GFWC) i 1921. Denne grasrotorganisasjonen var vigd til mangfald i medlemskapet og til å ha ei offentleg stemme for saker av interesse for kvinner. Gjennom GFWC oppretta ho Indian Welfare Committee i 1924. Ho bidrog til å skipa ei statleg undersøking av utnytting av urfolk i Oklahoma og forsøka som blei gjort på å svindla dei for borerettar og leigeavgifter for dei oljerike landeigedommane deira.[12] Ho la ut på ein taleturné over heile landet for General Federation of Women's Clubs der ho talte for å avskaffa Bureau of Indian Affairs.[36]

I tillegg til verksemda i organisasjonslivet dreiv Zitkala-Ša også ein kampanje for stemmeregistrering blant urfolk. Ho oppmuntra dei til å støtta loven Curtis Bill, som ho meinte ville vera gunstig for urfolk. Sjølv om lovforslaget gav indianarar amerikansk statsborgerskap, gav det ikkje dei som budde på reservasjonar rett til å stemma i lokale og statlege val. Zitkala-Ša heldt fram med å verka for borgarrettar og betre tilgang til helsehjelp og utdanning for urfolk fram til ho døydde i 1938.

Død og ettermæle endre

Zitkala-Ša døydde 61 år gammal i Washington, D.C. i 1938. Ho er gravlagd som Gertrude Simmons Bonnin i den nasjonale Æresgravlunden i Arlington[8] i lag med ektemannen Raymond.[37] På slutten av 1900-talet gav University of Nebraska ut att mange av verka hennar om amerikansk urfolkskultur.[38]

Ho er blitt heidra gjennom eit krater på Venus blei kalla Bonnin etter henne.[39] I 1997 blei ho utropt til ein æresperson for Women's History Month av National Women's History Project.[40] Zitkala-Ša budde delar av livet i Lyon Park-området i Arlington County i Virginia, nær Washington, DC. I 2020 blei ein park i området, som tidlegare var blitt kalla opp etter Henry Clay, omdøypt etter henne.[41][42]

I 2018 hadde Melodia Women's Choir i New York premiere på eit bestillingsverk om Zitkala-Ša, Red Bird av Cevanne Horrocks-Hopayian.[43]

Minnet om Zitkala-Ša som ein av dei mest innverknadsrike amerikanske urfolksaktivistane på 1900-talet lever vidare.[44] Ho etterlet seg ein innverknadsrik teori om indisk motstand, og ein viktig modell for reform. Gjennom aktivismen sin var Zitkala-Ša i stand til å oppnå avgjerande endringar i utdanning, helsevesen og juridisk status for amerikanske urfolk og bevaring av kulturen deira.[45]

Bibliografi endre

  • Old Indian Legends. Lincoln: University of Nebraska Press, 1985.
  • American Indian Stories. Lincoln: University of Nebraska Press, 1985.
  • Zitkála-Šá. "Why I Am a Pagan." Atlantic Monthly, 1902.
  • Zitkála-Šá, Fabens, Charles H. and Matthew K. Sniffen. Oklahoma's Poor Rich Indians: An Orgy of Graft and Exploitation of the Five Civilized Tribes, Legalized Robbery. Philadelphia: Office of the Indian Rights Association, 1924.
  • Zitkála-Šá. Dreams and Thunder: Stories, Poems, and The Sun Dance Opera. Edited by P. Jane Hafen. Lincoln: University of Nebraska Press, 2001. ISBN 0-8032-4918-7.
  • Zitkála-Šá: Letters, Speeches, and Unpublished Writings, 1898–1929. Edited by Tadeusz Lewandowski. Leiden, Boston: Brill Press, 2018. ISBN 978-90-04-34210-1

Musikkverk endre

  • Hanson, William F., and Zitkala-Ša. The Sun Dance Opera (romantic American Indian opera, 1913, 1938). Photocopy of the original piano-vocal score, from microfilm (227 pp.). Library of Brigham Young University, Provo, Utah.

Kjelder endre

  1. ↑ Buechel & Manhart 2002.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Hafen 1998.
  3. ↑ 3,0 3,1 Giese 1996.
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Baym 2007.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Tadeusz Lewandowski (2016). Red Bird, Red Power: The Life and Legacy of Zitkala-Ša. University of Oklahoma Press. s. 18–21. ISBN 978-0-8061-5516-6. 
  6. ↑ Leeper 2013.
  7. ↑ Zitkala-Ša 2009, s. 15–20.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Capaldi 2011.
  9. ↑ 9,0 9,1 Capaldi 2011, s. 15.
  10. ↑ Staff (2020). «Zitkala-Ša (Red Bird / Gertrude Simmons Bonnin) (U.S. National Park Service)». www.nps.gov (på engelsk). Arkivert frå originalen 11. august 2020. 
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 Peyer 2007.
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 12,5 12,6 12,7 12,8 Helen Rappaport (2001). Encyclopedia of Women Social Reformers. ABC-CLIO. s. 100–101. ISBN 978-1-57607-101-4. 
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 13,4 13,5 13,6 Agonito, Joseph (2016). Brave Hearts (EBOOk utg.). TwoDot. s. 215–236. ISBN 9781493019069. 
  14. ↑ Capaldi 2011, s. 22.
  15. ↑ Campbell, Donna. «Professor and Director of Graduate Studies Department of English». Zitkála-Šá (Gertrude Simmons Bonnin) (Dakota Sioux) (1876–1938). Washington State University. Henta 22. februar, 2021. 
  16. ↑ Sarah R Robbins (31. mai 2017). Learning Legacies: Archive to Action through Women's Cross-Cultural Teaching. University of Michigan Press. s. 201. ISBN 978-0-472-12284-4. 
  17. ↑ Tadeusz Lewandowski (2016). Red Bird, Red Power: The Life and Legacy of Zitkala-Ša. University of Oklahoma Press. s. 13. ISBN 978-0-8061-5516-6. 
  18. ↑ Zitkala-Ša 2001.
  19. ↑ Zitkala-Ša 1900, s. 381–386.
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 20,3 Register of the GRBC 1998.
  21. ↑ Zitkala-Ša 1900, s. 37–47.
  22. ↑ Zitkala-Ša 1900, s. 185–194.
  23. ↑ Zitkala-Ša 1902a.
  24. ↑ 24,0 24,1 Zitkala-Ša 1902b.
  25. ↑ 25,0 25,1 Herzog.
  26. ↑ 26,0 26,1 26,2 Zitkala-Ša 1921.
  27. ↑ Dexter Fisher (2005). «Zitkala-Šá: The Evolution of a Writer». I Willis Goth Regier. Masterpieces of American Indian Literature. U of Nebraska Press. s. 198–202. ISBN 0-8032-8997-9. 
  28. ↑ Sitert i Peyer 2007, s. 67–68
  29. ↑ Susag 1993.
  30. ↑ Capaldi 2011, s. 28.
  31. ↑ Tadeusz Lewandowski (26. mai 2016). Red Bird, Red Power: The Life and Legacy of Zitkala-Ša. University of Oklahoma Press. s. 83. ISBN 978-0-8061-5515-9. 
  32. ↑ Vernal Express, 28. februar 1913.
  33. ↑ Wilkins & Stark 2018.
  34. ↑ Gridley 1974.
  35. ↑ «Voting Rights for Native Americans | The Right to Vote | Elections | Classroom Materials». Library of Congress, Washington, DC. 
  36. ↑ «The Places of Zitkála-Šá (U.S. National Park Service)». www.nps.gov. 
  37. ↑ «Burial Detail: Bonnin, Gertrude S». ANC Explorer. «Section 2, Grave 4703» 
  38. ↑ Helen Rappaport (2001). Encyclopedia of Women Social Reformers. ABC-CLIO. s. 100–101. ISBN 978-1-57607-101-4. 
  39. ↑ IAU 2006.
  40. ↑ NWHP 2010.
  41. ↑ Hyatt, Brian (1. desember 2020). «Endorsement of renaming Henry Clay Park to "Sitkala-Ša Park"». County Board Agenda, Meeting of December 12, 2020. Arlington County, VA. Arkivert frå originalen 10. januar 2021 – via arlington.granicus.com. 
  42. ↑ «Henry Clay Park Set to Be Renamed for Indigenous Activist Who Lived Nearby». 8. desember 2020. 
  43. ↑ «Composing for Melodia in 2018». Melodia Women's Choir blog. Arkivert frå originalen 26. november 2020. Henta 20. desember 2020. 
  44. ↑ Stone 2000.
  45. ↑ Lewandowski 2016.

Litteratur endre

  • Verk av Zitkala-Sa i eBook-form ved Standard Ebooks
  • Verk av Zitkala-Sa på Project Gutenberg
  • Verk av eller om Zitkala-Sa ved Internet Archive
  • Verk av Zitkala-Sa ved LibriVox (lydbøker i det offentlege domenet)    
  • Gertrude Bonnin -- Zitkala-Ša i Voices from the Gaps.
  • Portrett av Zitkala-Ša, av Gertrude Käsebier.
  • National Council of American Indians Records. Provo, Utah: L. Tom Perry Special Collections, Brigham Young University.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Zitkala-Sa&oldid=3456930»