Mangan
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Mangan, Mn, 25 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 7, 4, d | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 7470 kg/m3, 6,0 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvgrått 
| |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 54,938049 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 140 (161) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 117 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 80 pm (ladning: +2) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 13, 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +3, +4, +6, +7 (Sterk syre) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1517 K (1244°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 2368 K (2095°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 7,35 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 226 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 12,05 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 121 Pa ved 1517 K | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 5150 m/s ved 20 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,55 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 480 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 0,695 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 7,82 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 724 kJ/mol 1515 kJ/mol 3255 kJ/mol 4950 kJ/mol 6990 kJ/mol 9200 kJ/mol 11514 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Mangan er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25. Det er eit transisjonsmetall og ligg i gruppe 7 i periodesystemet.
Særlege kjenneteikn endre
Mangan kan ha mange oksidasjonstrinn i sambindingar. Sambindingar der mangan har oksidasjonstrinn +7 er sterke oksidasjonsmiddel.
Bruk endre
Kaliumpermanganat vert brukt som reagens i redokstitreringar. Permanganationet har sterk farge medan sambindingar der mangan har andre oksidasjonstal er fargelause. Dette gjer det lett å finna endepunktet for titreringa.
Mangan(IV)oksid kan brukast i batteri.
Metallet vert brukt i ulike legeringar.
Historie endre
Biologisk rolle endre
Mangansambindingar er viktige for funksjonen til nokre enzym.
Førekomst endre
Mangan finst for ein stor del i pyrolusitt. Metallet vert utvunne i Burkina Faso.
Kjemi endre
Mangan kan ha mange ulike oksidasjonstal i sambindingar, og dannar mellom anna:
- Kaliumpermanganat (KMnO4)
- Brunstein eller Mangan(IV)oksid (MnO2)
Isotopar endre
Tryggleik endre
Permanganat er sterke oksidasjonsmiddel.
Sjå også endre
Bakgrunnsstoff endre
- Webelements - mangan
- Mangan Arkivert 2005-02-07 ved Wayback Machine.
