Cecilie Ore
Cecilie Ore (fødd 19. juli 1954) er ein norsk komponist fødd i Oslo. Ho har komponert instrumentale, vokale og elektroakustiske verk og vunne fleire prisar.
| Cecilie Ore | |||
 | |||
| Fødd | 19. juli 1954 (70 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Oslo | ||
| Opphav | Noreg | ||
| Verka som | komponist | ||
| Prisar | Arne Nordheims komponistpris, Hans Christian Ostrøs minnepris, Edvard-prisen | ||
Cecilie Ore studerte klaver ved Norges musikkhøgskole og i Paris (1974-81) og fortsette deretter med komposisjonsstudiar ved Institutt for Sonologi i Utrecht og med Ton de Leeuw ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam (1981-86).
I løpet av 1980-åra vart Ore internasjonalt anerkjend for fleire av dei elektroakustiske verka sine. Blant anna vann ho både 1. og 2. pris ved International Rostrum for Electro-Acoustic Music 1988 for Etapper. Same året mottok ho Norsk Komponistforening sin pris Årets Verk for orkesterverket Porphyre, og Statens Garantiinntekt for Kunstnere.[1] I 2004 fekk Ore Arne Nordheims komponistpris.
Utvalde verk
endre- 1984 – Helices
- 1984 – Im-Mobile
- 1986 – Porphyre
- 1988 – Etapper
- 1988–89 – Praesens Subitus
- 1991 – Erat Erit Est
- 1992 – Futurum Exactum
- 1992–93 – Lex Temporis
- 1993–94 – Nunc et Nunc
- 1997 – Ictus
- 1999 – Nunquam Non
- 2003 – A – Ein skuggeopera
- 2008 – Dead Beat Escapement
- 2013 – Come to the Edge!
- 2015 – Adam & Eve – a Divine Comedy
- 2016 – Dead Pope on Trial
- 2017 – The Fig Leaf Campaign! For vocal ensemble or choir
- 2017 – The Pregnant Pope! For vocal ensemble or choir
Kjelder
endre- ↑ AuthorBeate, Cecilie Ore, arkivert frå originalen 8. november 2019, henta 8. november 2019
- Denne artikkelen bygger på «Cecilie Ore» frå Wikipedia på bokmål, den 8. november 2019.