| Velkomen til Nynorsk Wikipedia – eit fritt oppslagsverk som alle kan redigera. |
I dag er det 13. september 2021
Nynorsk Wikipedia har no 159 416 artiklar |
Utvald artikkel veke 37
Beatrix Potter (1866–1943) var ein engelsk forfattar, illustratør, naturforskar og landskapsvernar. Ho er best kjend for barnebøkene sine om dyr som oppfører seg som menneske.
Beatrix Potter sine studiar og akvarellar av sopp gjorde henne respektert i feltet mykologi, eller soppforsking. Då ho var i trettiåra gav Potter ut barneboka The Tale of Peter Rabbit, som blei ein stor suksess. Etter dette blei ho forfattar og illustratør på fulltid. Potter skeiv tretti bøker, tjutre av dei var tales eller soger for barn. Med pengane ho tente på bøkene sine, og ein arv etter ei tante, kjøpte Potter gardsbruket Hill Top i Near Sawrey i 1905; ein landsby i Lake District i Cumbria. I løpet av dei neste tiåra kjøpte ho fleire andre gardsbruk i området for å verna om det unike kulturlandskapet. Potter vann også prisar for avlsarbeidet sitt med herdwicksau, og blei ein velståande bonde med ei sterk interesse for landvern. Les meir …
Førre tre vekene:
Dagens skandinaviske artikkel
Leiegårdene i Oslos historiske murby er en dominerende del av den murbyen som bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård og bakgård ble del av språket.
Murbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Omrking 1910 bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter. I løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Les mer her.
Systerprojekt
 |
Commons Felles medialager |
 |
Wikinytt Frie nyhende |
 |
Wiktionary Ordbok og synonymordbok |
 |
Wikifrasar Frie sitat |
 |
Wikibøker Frie bøker |
 |
Wikikjelda Frie kjeldetekstar |
 |
Wikispecies Artskart |
 |
Wikiversity Frie læremiddel |
 |
Meta-Wiki Wikimedia |
 |
Wikidata Fri kunnskapsbase |
 |
Wikivoyage Fri reisehandbok |
Visste du at …
- ... Nynorsk Wikipedia var det første nynorske leksikonet sidan Norsk Allkunnebok kom ut i ti band mellom 1948 og 1964?
- ... Ma'loula er ein av berre tre landsbyar i verda der ein framleis talar den vestlege dialekten av arameisk, som er nærast språket Jesus nytta?
- ... ekstremvêret Tuva var det første som råka kyststrekninga frå Agder til svenskegrensa sidan Gudrun i januar 2005?
- ... petrichor er namnet på lukta etter regn og hovudsakleg kjem av aktinobakteriar?
- ... talet på serbarar i Priština er gått ned frå 40 000 til under 2 000 etter Kosovokrigen?
Tilfeldige fakta frå nokre av artiklane våre
Om Wikipedia
Wikipedia er det største prosjektet til stiftinga Wikimedia. Oppslagsverket er fritt til å bruka her og elles. Det baserer seg i stor grad på dugnad, både når det gjeld skriving og retting, og du er velkommen til å delta. To av utgåvene er på norsk; denne nynorske wikipediaen og Wikipedia på bokmål og riksmål med meir enn 545 000 artiklar. Wikipedia finst også på nordsamisk. Wikipedia er støtta av gåver frå brukarane sine, og me tek gjerne imot bidrag.
Grunnprinsipp 
Spørsmål og svar Hjelp Skriva Endra Arbeidskontoret Samfunnshuset Kontakt
Wikipedia på andre språk
Skandinavisk og vestnordiske språk: bokmål · svenska · dansk · føroyskt · íslenska
Vestgermanske språk: Afrikaans · Alemannisch · Deutsch (tysk) · English · Frysk (frisisk) · Nederlands · Plattdüütsch (plattysk) · Scots (skotsk) · ייִדיש (jiddisch)
Keltiske språk: Gaeilge (irsk-gælisk) · Gàidhlig (skotsk-gælisk) · Cymraeg (walisisk) · Kernewek (kornisk) · Brezhoneg (bretonsk)
Baltiske og slaviske språk: беларуская (kviterussisk) · kaszëbsczi (kasjubisk) · latviešu (latvisk) · lietuvių (litauisk) · polski (polsk) · русский (russisk)
Finsk-ugriske språk: anarâškielâ (enaresamisk) · davvisámegiella (nordsamisk) · eesti (estisk) · suomi (finsk)
Inuittiske språk: kalaallisut (grønlandsk)