Endokondral ossifikasjon

Endokondral ossifikasjon[a] er ein av to vesentlege prosessar der pattedyr utviklar eit skjelettsystem, systemet der rudimentært knokkelvev blir forma. Til skilnad frå intramembranøs ossifikasjon, som er den andre prosessen der knokkelvev blir forma, så finn ein brusk ved endokondral ossifikasjon. Det er også ein viktig prosess ved den rudimentære skapinga av lange knoklar,[1][2] lengdevekst i knoklane[3] og naturleg læking av knokkelbrot.[4]

Lysmikroskopi av ei epifyseskive som synar endokondral ossifikasjon. Friske kondrocyttar (øvst) blir degenererte (botn), slik at dei liknar ein forkalka ekstracellulærmatriks.

Fleire bilete

endre

Sjå òg

endre

Merknadar

endre
  1. («inni brusk») Formasjonen av knoklar, der bruskmatriks blir omforma til beinmatriks

Kjelder

endre
  1. «Farmasøytiske forbindelser omfattende Activin-ActRIIA-antagonister...» (PDF). Patentstyret. 14. januar 2014. Arkivert frå originalen ((PATENT)) 2. april 2015. Henta 3. mars 2015. 
  2. Netter, Frank H. (1987), Musculoskeletal system: anatomy, physiology, and metabolic disorders. Summit, New Jersey: Ciba-Geigy Corporation ISBN 0-914168-88-6, s.129
  3. Brighton, Carl T., Yoichi Sugioka, and Robert M. Hunt (1973), "Cytoplasmic structures of epiphyseal plate chondrocytes; quantitative evaluation using electron micrographs of rat costochondral junctions with specific reference to the fate of hypertrophic cells", Journal of Bone and Joint Surgery, 55-A: 771-784
  4. Brighton, Carl T. and Robert M. Hunt (1991), "Early histological and ultrastructural changes in medullary fracture callus", Journal of Bone and Joint Surgery, 73-A (6): 832-847
  Denne medisinartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.