Georges-Eugène Haussmann

Georges-Eugène Haussmann (utt. åsmˈan) (fødd 27. mars 1809 i Paris, død 11. januar 1891 i Paris), betre kjend som Baron Haussmann, var ein fransk ingeniør, kjend for å ha fått ansvaret for fornyinga av Paris under Napoleon III sitt keisardøme.

Georges-Eugène Haussmann

Fødd27. mars 1809
Paris
Død11. januar 1891
Paris
TittelDéputé de la Corse, Prefect of Seine, Second Empire senator, General secretary of prefecture of Vienne, sub-prefect of Yssingeaux, sub-prefect of Nérac, Sub-prefect of Saint-Girons, sub-prefect of Blaye, Prefecture advisor, Prefect of Gironde, Prefect of Var, Prefect of Yonne
Alle titlarbaron
GravstadPère Lachaise, Grave of Haussmann
LandFrankrike
EktefelleLouise Octavie de Laharpe
BarnValentine Haussmann
MedlemAcadémie des beaux-arts

Haussmann blei fødd i 1809, utdanna seg til advokat, og blei i 1833 utnemnd til underprefekt, men missa stillinga i kjølvatnet av revolusjonen i 1848. Under Napoleon III si tid som president var han prefekt i tre departement, og blei i 1853 prefekt i Seine. Han fekk ein barontittel og plass i senatet frå 1857. Som prefekt i Seine fekk han i oppdrag å forherlege keisardømet gjennom ei fornying av Paris. Løysinga var monumental, og omdiskutert både i samtid og ettertid. I løpet av få år var byen fullstendig omskapt, med anlegg av stjerneplassar, og lange, rettlina boulevardar. For å få rom til desse endringane blei store delar av det gamle Paris rive, og Haussmann omtalte også seg sjølv som «nedrivingskunstar».[1] Som kompensasjon for alt rivingsarbeidet, blei den tillatne byggjehøgda heva til fem etasjar, attåt den karakteristiske kvistetasjen som pregar bybiletet i Paris. Det omfattande prosjektet førte til stor gjeld, som i sin tur gjorde leige- og levekostnadene i byen høge, og då Émile Ollivier blei statsminister i 1870 fekk Haussmann avskil som prefekt.

Kjelder endre

Fotnotar endre

  1. Thomas Krogh, Ragnhild Evang Reinton (2003). Historie, forståelse og fortolkning: De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (4 utg.). Gyldendal Norsk Forlag. s. 386. ISBN 978-82-05-31628-7. 
  Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.