Sentralisering

Sentralisering refererer til er ein måte å organisere eit samfunn på der aktivitetane og institusjonane vert konsentrerte i eit geografisk område.

Omgrepet har ulike meiningar og i statsvitskap refererer sentralisering til konsentreringa av ei regjering sine makter, både geografisk og politisk, i ei sentral regjering.

SentraliseringEndra

MaktsentraliseringshistoriaEndra

Maktsentralisering er definert som ei systematisk og konsekvent konsentrering av styremakt på eit sentralt punkt eller i ein person i ein organisasjon.[1] Ideen vart fyrst introdusert i Kina under Qin-dynastiet. Qin-regjeringa var byråkratisk på eit høgt nivå og var administrert av hierarkiske funksjonærar som tente den fyrste keisaren Qin Shi Huang.[2] Qin-dynastiet utøvde alt som Han Feizi lærte ut. På dette viset kunne Qin Shi Huang eige og styre alle landsområda sine (inkludert dei som han hadde teke over andre land). Seinare vart føydalisme i Kina fasa ut av keisar Zheng med innføringa av nye lover og vedtekter under oversyn av ei sentral og byråkratisk regjering med streng maktsentralisering.

Maktsentraliseringseigenskapar i den gamle Kina.Endra

  • Herskaren si makt er suveren i imperiet. Keisaren monopoliserte alle ressursane i landet; personlegheita og evnene hans bestemmer over landet sin velstand. Dette autokratiske systemet tillét raskare avgjerdsprofess og hjelpte å unngå komplekse løysingar når problem oppstod. Ein av ulempene med denne typen organisering var at medlemmane til hoffet som konkurrerte for keisaren sine favørar kunne samla på makt, som førte til mykje strid.[3]
  • Administrasjonen var særs sentralisert. Oppgåvane til dei ulike organisasjonane var ikkje tydeleg avgrensa, som førte til mykje ineffektivitet.

Konseptet om maktsentraliseringEndra

Makt kan delegerast med hjelp av implementeringsvedtak. Avgjeringsmakta kan på dette viset delast opp takka vere maktdelegering.

Maktsentraliseringsvedtaka kan tre i kraft med ein gong dersom total konsentrering er garantert på avgjerdsnivået.

Sentralisering kan innførast på stillings- eller organisasjonsnivå. Avgjerdsmakta skal haldast av få individ.

Fordelar og ulemper med maktsentraliseringEndra

Maktsentralisering inneber ulike fordelar og ulemper:

Fordelane er blant anna:

  1. Ansvara og pliktene er tydeleg definert i det sentrale regjeringsorganet.
  2. Avgjerdsprosessen er veldig direkte og klar.
  3. Dei sentrale styresmaktene opprettheld ei brei interesse i å få staten til å fungere fordi dei ville nødvendigvis nytte når makta eller rikdommen aukar.[4] På denne måten er motivasjonen til både staten og herskaren dei same.

Ulempene er blant anna:

  1. Avgjerdene kan lett misforståast i innføringsprosessen, og lågare administrasjonsnivå har ikkje avgjerdsmakt og er difor avhengige på at det overordna leddet er både effektiv og velorganisert.
  2. Merksemda og stønaden frå kvar avdeling er ikkje nødvendigvis balansert.
  3. Forseinkingar i informasjonsprosessen kan føre til ineffektivitet.
  4. Ueinsemd om økonomi- og informasjonsfordeling mellom det sentrale området og dei andre delane av landet er atskillege.
  5. Aktørar på det lokale nivået vert ekskluderte frå styringa som fører til at den sentrale regjeringa har vanskar for å oppretthalde makta ansvarleg, for å løyse usemje eller opprette effektive handlingsprogram som krev lokal kunnskap og ekspertise.[5][6]

Økonomisk sentraliseringEndra

Forholdet mellom sentralisering (konsentrering av makt) og kapitalismeEndra

I si bok Imperialismen som kapitalismens høgste stadium, skreiv V.I. Lenin "The remarkably rapid concentration of production in ever-larger enterprises are one of the most characteristic features of capitalism."[7] Lenin forska på produksjonsutviking og skildra produksjonskonseptet som eit sentral rammeverkt som baserer seg på enkelte individ og små verkstadar til store fabrikkar som leiande makt for kapitalismen i verda. Denne tankengangen er ført av ideen om at med ein gong produksjonskonsentreringa utviklar seg på eit viss nivå fører automatisk til ein monopolsituasjon der politiske parti vert oppretta av kartell, syndikatar og trust.

  • Kartell - In economics, a cartel is an agreement between competing firms to control prices or exclude entry of a new competitor in a market. It is a formal organisation of sellers or buyers that agree to fix selling prices, purchase prices, or reduce production using a variety of tactics.[8]
  • Syndicate - A syndicate is a self-organising group made up of individuals, companies, corporations or entities formed to transact some specific business, to pursue or promote a shared interest.
  • Trust - "A trust is . . . simply the case of one person holding the title of property, whether land or chattels, for the benefit of another, termed a beneficiary. Nothing can be more common or more useful. But the word is now loosely applied to a certain class, of commercial agreements and, by reason of a popular and unreasoning dread of their effect, the term itself has become contaminated."[9]

KjelderEndra

  1. Acharya, A. (2012). What are the advantages and disadvantages of centralization of authority ?. [online] Preservearticles.com. Available at: http://www.preservearticles.com/201101143291/advantages-and-disadvantages-of-centralisation-of-authority.html [Accessed 4 Nov. 2015].
  2. Ancientmilitary.com, (2012). Ancient China Government. [online] Available at: http://www.ancientmilitary.com/ancient-china-government.htm [Accessed 5 Nov. 2015].
  3. Jin, G. and Liu, Q. (1992). The Cycle of Growth and Decline - On the Ultrastable Structure of Chinese Society: Chapter 7. 2nd ed. Hong Kong: The Chinese University Press.
  4. Olson, Mancur (1. januar 1993). «Dictatorship, Democracy, and Development». The American Political Science Review 87 (3): 567–576. JSTOR 2938736. doi:10.2307/2938736. 
  5. Sawyer, Amos (1. september 2004). «Violent conflicts and governance challenges in West Africa: the case of the Mano River basin area». The Journal of Modern African Studies 42 (3): 437–463. ISSN 1469-7777. doi:10.1017/S0022278X04000266. 
  6. Shleifer, Andrei (2002). «The grabbing hand: Government pathologies and their cures». 
  7. Lenin, V. (1939). Imperialism, the highest stage of capitalism. New York: International Publishers, pp.12-54.
  8. O’Sullivan, A. and Sheffrin, S. (2003). Economics. Needham, Mass.: Prentice Hall, p.171.
  9. Theodore, D. (1888). "The Legality of "Trusts". Political Science Quarterly, 3(592).