Testamente til en evighet
Testamente til en evighet er den femte diktsamlinga av Gunvor Hofmo. Ho blei gitt ut i 1955, og var avskjedssamlinga til Hofmo, før ho tystna som diktar i eit tidsrom på seksten år før ho skreiv noko nytt. Dikta er heilt lause, få av dei har rim og bunden rytme.[1]
Testamente til en evighet inneheld i alt 36 dikt.[2]
Dikt i samlinga endre
- «De siste ordene»
- «Ordets natt»
- «Kvinne ved vinduet»
- «Er det en som hvisker»
- «Bærer jeg sommeren»
- «Tre hengte i en kveld»
- «Natt»
- «Under en størres vingeslag»
- «Skaperen»
- «Åndens katedral»
- «Gammelt hus»
- «Kanskje et glass»
- «Men ennå livet»
- «Tjenerens ensomhet»
- «Var jeg et barn»
- «Kanskje jeg skulle tolke»
- «Er jeg?»
- «Bretagnefiskernes kveld»
- «De sover»
- «“De gamle menn og guttene»
- «Hymne»
- «Galgen»
- «Gammel gård i sne»
- «Et ukjent liv»
- «Fjellgård»
- «Tigger i grålysning»
- «Proletaren»
- «Fornektelsen»
- «Åpen natt»
- «Jeg hører vinteren nærme seg»
- «Risset med min hånd»
- «Hvem venter jeg?»
- «Tjeneren»
- «Utrillo»
- «Jeg kjenner ingen dommer lenger»
- «Testamente til en evighet»
Kjeldeliste endre
- ↑ Helt grei litteratur (2016). «Tre diktsamlinger, av Gunvor Hofmo».
- ↑ Hofmo, Gunvor (1955), Testamente til en evighet: dikt, Gyldendal, henta 9. januar 2019