Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 1, 2017

Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått (tvunnet) av ståltråder. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt. De kan ha kjerner av fiber eller stål. Moderne ståltau ble oppfunnet av den tyske bergingeniøren Wilhelm Albert i perioden 1831–34 for bruk i gruvedrift i Harzfjellene i Tyskland. Ståltau brukes på en rekke områder: hengebroer, kraner, heiser, på sirkus og i fornøyelsesparker, i gruveindustri og til forankring av fartøyer og oljeplattformer.

Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part. Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Les mer …