Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 23, 2017

Peltonturbin er en vannturbin av impulstypen som brukes i vannkraftverk med stor fallhøyde. Den ble oppfunnet av Lester Allan Pelton i 1870-årene, og vesentlig forbedret av andre på slutten av 1800-tallet. Peltonturbinen er en videreutvikling av det tradisjonelle vannhjulet. Peltonturbinen omskaper impulsen fra én eller flere vannstråler med svært stor hastighet til kinetisk energi (rotasjon). Mange varianter av impulsturbiner eksisterte før Peltons oppfinnelse, men disse hadde lavere virkningsgrad enn peltonturbinen.

En peltonturbin i et kraftverk er tilknyttet et trykkrør fra en høyereliggende dam. I turbinen føres vannet inn i én eller flere dyser, og det oppstår en voldsom akselerasjon i vannstrømmen. Vannet har en meget stor hastighet når det forlater dysen og farer mot turbinens løpehjul. Vannstrålen treffer en rekke skålformede skovler, som er karakteristisk for turbintypen. På turbinens aksling er det montert en generator som produserer elektrisk energi.

I tidligere turbintyper ble mye av vannets kinetiske energi ikke fullt utnyttet. Pelton utformet skovlene slik at vannstrålen snur nesten 180° etter at den forlater skovlene. Når periferihastigheten til løpehjulet har omtrent halvparten av hastigheten av vannstrømmen, oppnås størst effekt. Vannet forlater turbinhjulet med svært lav hastighet. En moderne peltonturbin har en virkningsgrad på 92 %. Les mer …