Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/Veke 32, 2014

Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med formålet å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton kryssingen av kontinentet som den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.

Rosshavsgruppen, en støttegruppe til ekspedisjonen som befant seg på den andre siden av kontinentet, overvant også store utfordringer for å gjennomføre sitt oppdrag. «Aurora» slet seg fra fortøyningen under en storm og var ute av stand til å vende tilbake. Landgruppen befant seg dermed uten nødvendig utstyr og proviant. Til tross for dette maktet de å legge ut depotene, men tre liv gikk tapt under oppdraget. Les mer...